Regler:
Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.
1. Jeg hater å gå ned trapper. Jeg har faktisk en intens fobi mot trapper. Jeg føler jeg kommer til å skli eller tryne hvert øyeblikk. Den værste trappa å gå i er den ned til garderobene på skolen.
2. Jeg har en kjempestor samling viskelær i en pose som jeg har stæsha i et kott hjemme. Det er over 300 viskelær.
3. Jeg takler ikke å se barne TV program med masse missforståelser i. Det får det til å knytte seg i magen på meg.
4. Mine største helter er Max Mekker og pappa. Begge er store og sterke, begge snakker høyt, og begge er flinke til å rime.
5. Jeg liker ikke smurfedrops, alle typer smurfedrops. For jeg er redd smurfer.
6. Jeg snakker i søvne, og svarer hvis jeg blir spurt om noe. Refererer til en matboks-hendelse.
Jeg "tikker" Helena, Ine D, Ida og Eirik
mandag 5. mars 2007
fredag 23. februar 2007
One day you wake up, and you're not blind anymore
Har du opplevd det? En oppvåkning. En følelse av en ny begynnelse, en ny start, hvite ark med fargestefter tel? Det har jeg. Ganske nylig.
Jeg opplevde det og våkne opp, ikke bokstavelig, men mentalt og bare sette pris på det jeg har. Jeg vil sette mer pris på det jeg allerede har, enn å lenge etter noe jeg ikke har, og kanskje aldri får. For jeg har så ufattelig mye. Jeg har mange gode, nære venner. Jeg har en kjærlig familie som er glad i meg, og som verdsetter meg. Jeg har et tak over hodet, jeg har klær og mat hver dag. Mine bekymringer er ikke om noen er glad i meg, eller om jeg kommer til å sove trygt om natten. Mine bekymringer handler om penger jeg selv bruker opp, på meg selv. De er om jeg noen gang kommer til å finne en god kjæreste, og om jeg kommer til å klare meg på skolen.
Jeg har det bra! Det er bare meg selv som ødelegger for meg, og ingen andre. Det er mine tanker og gjerninger mot, og om, meg selv som gjør at jeg ikke får ting til.
Så, fra nå av skal jeg bare tenke på det jeg har. Jeg skal ikke bekymre meg for fremtiden, men ta det som det kommer. Ikke på en hengslengt, I don't give a damn, måte. Det er ikke det jeg mener. Jeg vil bare ikke bekymre meg unødvendig! For der gjør jeg for mye av. Og bekymringene er for det meste ganske egoistiske.
Så her har dere meg: En ny og improved Karin :D
Kos dere!
Jeg opplevde det og våkne opp, ikke bokstavelig, men mentalt og bare sette pris på det jeg har. Jeg vil sette mer pris på det jeg allerede har, enn å lenge etter noe jeg ikke har, og kanskje aldri får. For jeg har så ufattelig mye. Jeg har mange gode, nære venner. Jeg har en kjærlig familie som er glad i meg, og som verdsetter meg. Jeg har et tak over hodet, jeg har klær og mat hver dag. Mine bekymringer er ikke om noen er glad i meg, eller om jeg kommer til å sove trygt om natten. Mine bekymringer handler om penger jeg selv bruker opp, på meg selv. De er om jeg noen gang kommer til å finne en god kjæreste, og om jeg kommer til å klare meg på skolen.
Jeg har det bra! Det er bare meg selv som ødelegger for meg, og ingen andre. Det er mine tanker og gjerninger mot, og om, meg selv som gjør at jeg ikke får ting til.
Så, fra nå av skal jeg bare tenke på det jeg har. Jeg skal ikke bekymre meg for fremtiden, men ta det som det kommer. Ikke på en hengslengt, I don't give a damn, måte. Det er ikke det jeg mener. Jeg vil bare ikke bekymre meg unødvendig! For der gjør jeg for mye av. Og bekymringene er for det meste ganske egoistiske.
Så her har dere meg: En ny og improved Karin :D
Kos dere!
mandag 29. januar 2007
Kjærligheten blomstrer!
Det begynner å nærme seg vår, visstnok. Ikke bare er det naturen som blir forvirret av den globale oppvarmingen, men også menneskekroppen! Hvis du trodde det hørte våren til med nyforelskelser og diverse andre kjærlighetsladede følelser tar du fullstendig feil. Kjærligheten går nå utenfor grensene mai-august, og folk faller som fluer for hverandre. Eller skal jeg si kjærlighetsneddopedelovebirds? Nå har to av mine beste venninner blitt med i dette gamet, og jeg føler meg litt alene. Cecilie har fått sin Joakim, Helena har sin Kim Sigurd, som hun har hatt en stund nå.
Men missforstå meg rett, jeg er kjempeglad de har funnet seg ein hjarteven! De smiler konstant og hører så vidt etter på hva en sier til dem, men jeg er vandt til det nå. Egentlig var de ikke så forskjellige før de fikk seg hubbies, så er ikke store forskjellen. Men de er nå kjempelykkelige vesner som jeg er veldig glad i! Ønsker dem alt godt, og at kanskje noen krysser fingrene for meg også? ;)
Og til deg som er like singel som meg: lykke til med jakten (hvis du jakter da), det kommer en tid for alt!
Men missforstå meg rett, jeg er kjempeglad de har funnet seg ein hjarteven! De smiler konstant og hører så vidt etter på hva en sier til dem, men jeg er vandt til det nå. Egentlig var de ikke så forskjellige før de fikk seg hubbies, så er ikke store forskjellen. Men de er nå kjempelykkelige vesner som jeg er veldig glad i! Ønsker dem alt godt, og at kanskje noen krysser fingrene for meg også? ;)
Og til deg som er like singel som meg: lykke til med jakten (hvis du jakter da), det kommer en tid for alt!
mandag 22. januar 2007
Sånn ellers
Etter press fra flere kanter med mas om nytt innlegg, legger jeg meg flat for gruppepress og blogger igjen! Jada, blogge kan jeg, det er bare det lille problemet om hva jeg skal blogge OM. Livet mitt er vel noe, men for de fleste utenforstående kan det bli ufattelig kjedelig i lengden. Jeg kan skrive om gutter, men igjen er dette litt diffust fra mitt ståsted i skrivende stund, så tror vi legger den på hylla også. Jeg kunne skrevet om noe morsomt jeg så på barne TV for en uke siden, men ettersom jeg har fortalt barneTV historien til noen venner, og bare en av dem forstod hva jeg sa og syns det var like hysterisk morsomt som meg, velger jeg å ikke skrive om det heller..
Så hva skal jeg skrive om? Dette er det uendelige dilemmaet jeg står ovenfor hver gang jeg skal blogge. Jeg må jo engasjere, få leseren til å le litt, kanskje gråte en skvett? Hvordan gjør en dette uten å kjede leseren til døde før en har nådd midten, og uten å skrive om totalt overflatiske ting som kanskje er morsomme å lese, men blir glemt med en gang en har gått ut av den aktuelle bloggen? HVA skal en skrive om for at noen vil kommentere det, og for at de faktisk HUSKER det etterpå?
Ikke vet jeg, det er derfor jeg spør. Jeg trenger noe å blogge om, for å blogge! Av denne grunn, begynner jeg å lure på om skolen har sugd all fantasi ut av hjernen min. For jeg sitter her uten noe som helst å blogge om! Utenom å blogge om at jeg ikke KAN blogge! Frustrerende!
Så hva skal jeg skrive om? Dette er det uendelige dilemmaet jeg står ovenfor hver gang jeg skal blogge. Jeg må jo engasjere, få leseren til å le litt, kanskje gråte en skvett? Hvordan gjør en dette uten å kjede leseren til døde før en har nådd midten, og uten å skrive om totalt overflatiske ting som kanskje er morsomme å lese, men blir glemt med en gang en har gått ut av den aktuelle bloggen? HVA skal en skrive om for at noen vil kommentere det, og for at de faktisk HUSKER det etterpå?
Ikke vet jeg, det er derfor jeg spør. Jeg trenger noe å blogge om, for å blogge! Av denne grunn, begynner jeg å lure på om skolen har sugd all fantasi ut av hjernen min. For jeg sitter her uten noe som helst å blogge om! Utenom å blogge om at jeg ikke KAN blogge! Frustrerende!
onsdag 29. november 2006
Danmark og sånnt
Jada, alle slå hendene i været og takk diverse guder. Karin blogger igjen!
I helga som var reiste jeg og Mari til Danmark. Rettere sagt Aalborg. Tok ferja fra Eigersund natt til fredag, og gjett om det var en givende tur! Lure som vi var sparte vi penger, og kjøpte oss liggestoler i stede for lugar. LUUUURT. Tror aldri at jeg noen gang har kastet opp mer enn jeg gjorde den natten.
Uansett så kom vi oss til Danmark, om en ikke litt slitne, og satt til å kjøre mot Aalborg. Turen dit fra Hanstholm var vel på ca en time. Vi hadde et kjempefint kart, men det ble værre når vi ankom bygrensa til Aalborg. Vi kjørte EN DEL feil og brukte 3 kvarter ekstra på å finne veien til Aalborg Vandrehjem og Campingplass. Etter en stund fikk vi i alle fall veibeskrivelse av en hyggelig dame på en bensinstasjon, og fant frem! Da fresha vi oss opp på rommet vårt, og så retta vi nesen mot butikkene!
Kan vel med trygghet si at vi begge svidde av noen hundre, om ikke tusen, lapper på turen. Men vi fikk mye utav det begge to! Shopping var ikke det eneste vi gjorde. Vi måtte jo sjekke opp den berømte "Jomfru Ane Gade", som er den største utelivsgaten i norden. Vi traff mange kjekke folk, og danset mye =) Blant annet traff vi en veldig hyggelig guttegjeng fra Mandal, som holdt oss med selskap på lørdagskvelden!
Turen hjem gikk mye bedre, med en stor knapp på at vi denne gangen bestillte lugar :P Vi tok igjen mye søvn, men var triste for å måtte forlate den fantastiske byen Aalborg! Vi har begge forelsket oss i byen, og er bestemte på å reise tilbake i nærmere tid!
Da er det bare å si at vi da har 3 plasser ledige i bilen, hvis noen er intresserte ;)
Danskeklem fra Karin!
I helga som var reiste jeg og Mari til Danmark. Rettere sagt Aalborg. Tok ferja fra Eigersund natt til fredag, og gjett om det var en givende tur! Lure som vi var sparte vi penger, og kjøpte oss liggestoler i stede for lugar. LUUUURT. Tror aldri at jeg noen gang har kastet opp mer enn jeg gjorde den natten.
Uansett så kom vi oss til Danmark, om en ikke litt slitne, og satt til å kjøre mot Aalborg. Turen dit fra Hanstholm var vel på ca en time. Vi hadde et kjempefint kart, men det ble værre når vi ankom bygrensa til Aalborg. Vi kjørte EN DEL feil og brukte 3 kvarter ekstra på å finne veien til Aalborg Vandrehjem og Campingplass. Etter en stund fikk vi i alle fall veibeskrivelse av en hyggelig dame på en bensinstasjon, og fant frem! Da fresha vi oss opp på rommet vårt, og så retta vi nesen mot butikkene!
Kan vel med trygghet si at vi begge svidde av noen hundre, om ikke tusen, lapper på turen. Men vi fikk mye utav det begge to! Shopping var ikke det eneste vi gjorde. Vi måtte jo sjekke opp den berømte "Jomfru Ane Gade", som er den største utelivsgaten i norden. Vi traff mange kjekke folk, og danset mye =) Blant annet traff vi en veldig hyggelig guttegjeng fra Mandal, som holdt oss med selskap på lørdagskvelden!
Turen hjem gikk mye bedre, med en stor knapp på at vi denne gangen bestillte lugar :P Vi tok igjen mye søvn, men var triste for å måtte forlate den fantastiske byen Aalborg! Vi har begge forelsket oss i byen, og er bestemte på å reise tilbake i nærmere tid!
Da er det bare å si at vi da har 3 plasser ledige i bilen, hvis noen er intresserte ;)
Danskeklem fra Karin!
søndag 5. november 2006
Såret
Anouk - Sacrifice
Har du noen gang blitt skikkelig såret? Sånn at du kjenner det helt inn til hjerterota, og at du egentlig har mest lyst til å skrike høyt, og gråte av all verdens krefter? Jeg kan ikke si at jeg har blitt såret ofte. Men et par ganger har jeg kjent den tyngende følelsen. Å bare ville sitte i et mørk rom, og helst tenke på alt annet, men det virker som en like umulig oppgave som det å følge med i matematikktimen når geometri står på timeplanen. Å kjenne på den vonde klumpen i brystet, og vite at det egentlig ikke er din feil. Men det kjennes så utrolig som noe du selv har yppet på deg. At det ER din feil, det ER du som har skyld i det.
Å bli såret er værre enn et slag i annsiktet. Et slag kommer man over etter en stund. Sorgen bærer en med seg, og er mye hardere enn fysisk smerte. Jeg kjenner det inni meg; det sårer.
Nå lurer du som leser kanskje på hvorfor jeg har valgt å skrive om dette. Jeg har mine grunner. For deg er det kanskje vanvittig og helt rart. Eller kanskje vet du hva jeg prater om. Det er i grunnen uvesentlig. Spørsmålet mitt var om DU noen gang har vært såret. "Inn-i-hjerterota-såret"?
For da kjenner du den følelsen jeg har beskrevet. Og hvis ikke. Ja ta deg et kakestykke og slå deg selv på brystet. For da er du skjelden.
Har du noen gang blitt skikkelig såret? Sånn at du kjenner det helt inn til hjerterota, og at du egentlig har mest lyst til å skrike høyt, og gråte av all verdens krefter? Jeg kan ikke si at jeg har blitt såret ofte. Men et par ganger har jeg kjent den tyngende følelsen. Å bare ville sitte i et mørk rom, og helst tenke på alt annet, men det virker som en like umulig oppgave som det å følge med i matematikktimen når geometri står på timeplanen. Å kjenne på den vonde klumpen i brystet, og vite at det egentlig ikke er din feil. Men det kjennes så utrolig som noe du selv har yppet på deg. At det ER din feil, det ER du som har skyld i det.
Å bli såret er værre enn et slag i annsiktet. Et slag kommer man over etter en stund. Sorgen bærer en med seg, og er mye hardere enn fysisk smerte. Jeg kjenner det inni meg; det sårer.
Nå lurer du som leser kanskje på hvorfor jeg har valgt å skrive om dette. Jeg har mine grunner. For deg er det kanskje vanvittig og helt rart. Eller kanskje vet du hva jeg prater om. Det er i grunnen uvesentlig. Spørsmålet mitt var om DU noen gang har vært såret. "Inn-i-hjerterota-såret"?
For da kjenner du den følelsen jeg har beskrevet. Og hvis ikke. Ja ta deg et kakestykke og slå deg selv på brystet. For da er du skjelden.
onsdag 13. september 2006
Et nytt bloggeinnlegg, om ting som ikke er så veldig interessante..
Ja, da tenkte jeg det var på tide med et nytt bloggeinnlegg. Jeg vet jeg har vært litt slakk med dette i det siste, og jeg bøyer meg i støvet og ber om tilgivelse. Blogging er blitt nedprioritert nå som skolen er begynt for fullt igjen. Tonnevis med lekser, og dette særlig i Nyere Historie avdelingen, har gjort det vanskelig å konsetrere seg om å skrive et vittig og lettlest bloggeinnlegg.
Som oftest blir bloggeinnleggene mine bare tull og rolls, med en dæsj snålhet. Jeg prøver å sette meg ned og holde meg til ett tema, men skeier som oftest ut, og prater om alt mulig.
Nå som hjernen min er fullastet med Verdenshistorien etter 1850 og Maskeblomstfamilien, har jeg ikke plass til vittige innlegg. Jeg trenger forslag til hva jeg skal skrive om! Livet, kjærligheten, meningen med tyvealarmer i butikker når de ikke virker?
Give me a shout, of what to write about!
Som oftest blir bloggeinnleggene mine bare tull og rolls, med en dæsj snålhet. Jeg prøver å sette meg ned og holde meg til ett tema, men skeier som oftest ut, og prater om alt mulig.
Nå som hjernen min er fullastet med Verdenshistorien etter 1850 og Maskeblomstfamilien, har jeg ikke plass til vittige innlegg. Jeg trenger forslag til hva jeg skal skrive om! Livet, kjærligheten, meningen med tyvealarmer i butikker når de ikke virker?
Give me a shout, of what to write about!
søndag 13. august 2006
Skal det værra' et frimerke?
Ja, etter inspirasjon fra Helena, så tar jeg et jobbe-innlegg jeg også. For på Posten, der er det mange rare personligheter som kommer inn. Vi ser en del til de som spille på automat vi også, for på Rimien der automatene står, så veksler de ikke. Da tenker de automat-spillende at på Posten, det er jo bank, der kan jeg veksle. Lite vet de at vi tar gebyr for vekslinga. Da blir de litt småsinte og rasker med seg 500 lappen og tramper ut. "Dårlig service" og "Drittgreier", er noe av kommentarene vi får høre da.
Det morsomste jeg vet er når folk som har stoppet posten kommer inn. De har stoppet posten til og med i dag, men er så ivrige i å lese alle rekningene som har kommet inn, at de tar en tur med en gang. Her er det også et problem. Det er ikke Posten, den posten som selger frimerer og Norgespakker, som har den oppbevarte posten. Det er Omdelingskontoret. Ja, det ligger rett ved siden av, men de blir så sinte når jeg sier "Beklager, men det må du prate med Ondeling om, og de er ute med posten nå". Da er deet hyl og skrik om ikke jeg bare kan gå inn på omdeling og finne posten dems?! Nei.. Har du vært inne på omdelings kontoret, vil du ikke rote rundt etter noe bortlagt post. Der er som å finne et 5 år gammelt ukeblad på rommet til en tenåringsjente. Bare hun kan finne det.
Så har vi de koselige gamle damene som tar ut penger. 1000 kr hver gang, ca to eller tre ganger i uken. De har en bok som jeg skriver ned saldoen i, og hva de har foretatt seg på kontoen. De er hyggelige, og slå gjerne av en prat er det ikke for travelt i skranken. Alle burde være som smilende gamle damer. Ta livet med ro, og slappe av.
De søteste er jentene som er ca 10 år gammle og kjøper frimerke til brev-venninnne-brev. De er helt fantastiske når de spør om de har nok til to frimerker for 20 kr. Når jeg sier, ja, du har nok til 3, lyser det opp i annsiktet!
Jeg blir glad av å jobbe i Det Norske Postvesen. Tror jeg har blitt generelt hyggeligere også =)
Det morsomste jeg vet er når folk som har stoppet posten kommer inn. De har stoppet posten til og med i dag, men er så ivrige i å lese alle rekningene som har kommet inn, at de tar en tur med en gang. Her er det også et problem. Det er ikke Posten, den posten som selger frimerer og Norgespakker, som har den oppbevarte posten. Det er Omdelingskontoret. Ja, det ligger rett ved siden av, men de blir så sinte når jeg sier "Beklager, men det må du prate med Ondeling om, og de er ute med posten nå". Da er deet hyl og skrik om ikke jeg bare kan gå inn på omdeling og finne posten dems?! Nei.. Har du vært inne på omdelings kontoret, vil du ikke rote rundt etter noe bortlagt post. Der er som å finne et 5 år gammelt ukeblad på rommet til en tenåringsjente. Bare hun kan finne det.
Så har vi de koselige gamle damene som tar ut penger. 1000 kr hver gang, ca to eller tre ganger i uken. De har en bok som jeg skriver ned saldoen i, og hva de har foretatt seg på kontoen. De er hyggelige, og slå gjerne av en prat er det ikke for travelt i skranken. Alle burde være som smilende gamle damer. Ta livet med ro, og slappe av.
De søteste er jentene som er ca 10 år gammle og kjøper frimerke til brev-venninnne-brev. De er helt fantastiske når de spør om de har nok til to frimerker for 20 kr. Når jeg sier, ja, du har nok til 3, lyser det opp i annsiktet!
Jeg blir glad av å jobbe i Det Norske Postvesen. Tror jeg har blitt generelt hyggeligere også =)
mandag 17. juli 2006
Ask yourself a question..
..Who will you be in 20 years?
..What would you do if someone said "i love you"?
..Is your life the way you want it to be?
..If you had one day left to live, what would you do?
..Do you live to love?
..How many times a week do you cry because of what someone else said?
..Do you think your life would be easier if you had a lot of money?
..and...
..Are you happy?
..What would you do if someone said "i love you"?
..Is your life the way you want it to be?
..If you had one day left to live, what would you do?
..Do you live to love?
..How many times a week do you cry because of what someone else said?
..Do you think your life would be easier if you had a lot of money?
..and...
..Are you happy?
lørdag 15. juli 2006
Det var sommer, det var sol..
og det var jobbing!!
Jobbing er det jeg driver med i ferien. Ja, det er litt drit, men ganske kuli også. For jobb gir lønn. Ganske god lønn om jeg må si det selv (men så igjen, hvem andre kan si det?), og timene er ikke så bad heller. Som oftes er det ett til halv seks. Vi stenger fem, men telling av kasse og stenging og sånn tar litt tid. Å ja, jeg jobber på Posten på Klepp!
Damene jeg jobber med er Liv og Grete. Men på mandag skal Grete på ferie, så da kommer Ingebjørg. Hun har hatt sin ferie. De er veldig koselige damer!
Men ja. En jobb er GANSKE greit nå i ferien. Jeg får ikke bli med på familiens bilferie, men sånn er livet..
Har DU jobb i ferien?
Jobbing er det jeg driver med i ferien. Ja, det er litt drit, men ganske kuli også. For jobb gir lønn. Ganske god lønn om jeg må si det selv (men så igjen, hvem andre kan si det?), og timene er ikke så bad heller. Som oftes er det ett til halv seks. Vi stenger fem, men telling av kasse og stenging og sånn tar litt tid. Å ja, jeg jobber på Posten på Klepp!
Damene jeg jobber med er Liv og Grete. Men på mandag skal Grete på ferie, så da kommer Ingebjørg. Hun har hatt sin ferie. De er veldig koselige damer!
Men ja. En jobb er GANSKE greit nå i ferien. Jeg får ikke bli med på familiens bilferie, men sånn er livet..
Har DU jobb i ferien?
Abonner på:
Innlegg (Atom)