torsdag 31. mars 2005

Hm...


Igjen kommer jeg med dette at jeg ikke har noe å skrive om. Og når jeg ikke har noe å skrive om, finner jeg ingen grunn til å skrive noe. Okei, jeg kan sikkert finne noe å skrive om, men det kan blir drepende kjedelig å sitte å lese en detaljert forklaring på hva jeg har bedrevet store deler av dagen min på. For hvis dette er så interresant, kan en da ikkje bare ringe og spør ; "Heisann, hva har du gjort i dag?". Jeg mener, det er jo tungvindt å slå på maskinen, gå inn på internett og lese hva noen har gjort på.

Derfor mener jeg, og kanskje er jeg litt mottalende mot meg selv nå, at blogger skal handle om viktige ting. Ikke bare "I dag gikk jeg ut med hunden. Så en fin fugl. Gikk hjem.". Woohoo, anyone?

Skriv om AIDS-saken. Skriv om noe du leste i avisa, eller kanskje noe om en venn som er syk?

Okei, jeg er vel ganske selvmottalende nå, det kan innrømmes, men jeg vil nå ut til folk! Eller.. de få som leser denne bloggen!

Håper dere ikke er så få :D

tirsdag 15. mars 2005

Mennesker


Når jeg skriver en post, føler jeg at den må handle om noe. Men av og til er hjernen helt tom. Og da mener jeg HELT tom. For når jeg tenker "Nå skal jeg skrive noe viktig og innholdsrikt på bloggen min", blir det til at det er tilfeldig babbel som ender opp på siden. Men i dag tror jeg at jeg har noe å skrive om.

Mennesker. De er rundt oss, de ER oss. Men det finnes så mange forskjellige mennesker. Onde mennesker, slu mennesker, glade mennesker, lykkelige mennesker, deprimerte mennesker, små mennesker, store mennesker, MANGE mennesker! Over alt er det mennesker.

Men ikke alle desse typen mennesker er rundt oss. Jeg kjenner for eksempel ingen onde mennesker. Men jeg kjenner slu mennesker. Slu mennesker er de menneskene som får glede av å gjøre andre vondt. Dette gjelder så klart onde mennesker også, men onde mennesker er bare onde. Slu mennesker kan være menneskelige. Kanskje er de for menneskelige. Så har vi en annen type mennesker. De hovne menneskene.
De hovne menneskene snakker bare med de de vil snakke med. De bryr seg fint lite om medmennesker som ikke er "gode nok". Jeg kjenner til denne typen mennesker og. Kanskje jeg kjenner til dem for godt? For dette er den typen mennesker jeg har lite til overs for. Jeg føler meg ukomfertabel sammen med mennesker som helst ikke vil svare meg på spørsmålene mine, og som helst ikke vil se på meg. Mennesker som kan smile til noen fra øre til øre, og sette opp et sitronsurt annsikt til andre.

Desse menneskene klarer jeg meg fint uten. Men når de er en del av hverdagen, er de vannskelige å overse. Mange hovne mennesker er brøytene og høytrøstede. De må være midtpunkt, og må ha oppmerksomhet. Dette gjelder så klart ikke alle.

Men så har vi de lykkelige og glade menneskene. De menneskene jeg helst vil være med er denne typen mennesker. Mennesker som kan kunsten å smile. Som kan det å gi et kompliment. Mennesker som vet hvordan de kan gjøre et annet menneske lykkelig. Desse menneskene har sine problemer også. Men de trenger ikke brette det ut for allmenheten. De klarer fortelle det til noen de stoler på. Og lykkelige mennesker kan man ofte stole på. De er ikke lykkelige på andres bekostning. De gjør seg selv lykkelige fordi de ER lykkelige.

Noen vil kanskje føle seg støtt av denne posten. Ser på den som dømmende. Men jeg har ikke skrevet navn, så de som føler seg truffet bør tenke over det. Hva gjør at du føler deg truffet? For det er kanskje dømmende å sette folk i bås. Men når folk har gjort seg fortjent til å settets i bås, kan det da være feil?

tirsdag 8. mars 2005

Noe alvorlig


Jeg har en stygg tendens til å spore skikkelig av når jeg skriver en post. Hvis jeg ikke da skriver om en spesiell dag eller noe sånt. Men når jeg skal skrive om noe. Da sporer jeg av. Jeg trenger et skikkelig tema. Noe provoserende, men likevel aktuelt og kanskje litt koselig? Noe alvorlig, men samtidig morsomt. Hva slags tema er det? Den finnes vel ingen provoserende, aktuelle, koselige, alvorlige men samtidig morsomme tema?

Joda, klar de finnes. Det gjelder bare å finne dem. Barn, for eksempel, er et slik tema. Alle har vært barn. Noen er barn hele livet. Noen rekker bare å være barn. Noen er født til å være barn inni hele livet. Barndommen er noe alle burde holde kjært. Men ikke alle har en fin barndom. Fattigdom og misshandling er noe tusenvis, ja hvis ikke millioner barn må leve med hver dag. Bølgen i Sør Asia gav ikke bare ødeleggelse utvendig. Barn mistet foreldre, hus, søsken ja, alt de eigde. Under 100 Skandinaviske mennesker døde. Over 100.000 Asiatiske mennesker døde. Mange var barn. Barn er de virkelige ofrene i slike ulykker. En voksen mann kan ta vare på seg selv. Det kan ikke et lite barn. Barn trenger omsorg og kjærlighet.

Nyheter om at barn fra denne forferdelige ulykken blir kidnappet og solgt som sex-slaver. Hvor grusomme kan mennesker bli? Grusomheten mot barn kan aldri stogges. Den er en stein som bare ruller og ruller. Den blir kanskje ikke større, men den er sikker til å aldri stoppe.

"Hva kan vi gjøre med det?" tenker du kanskje. De fleste har ikke makt nok til å hjelpe alle de tusner av barn. Men hvis du hjelper et barn, og kanskje et til. Og hvis de fleste i de rike, skandinaviske landene gjorde det samme, ja da ville det hjelpe.

200 kr i måneden er det for å hjelpe et barn.
Hvor mye tjener du?