onsdag 29. november 2006

Danmark og sånnt

Jada, alle slå hendene i været og takk diverse guder. Karin blogger igjen!

I helga som var reiste jeg og Mari til Danmark. Rettere sagt Aalborg. Tok ferja fra Eigersund natt til fredag, og gjett om det var en givende tur! Lure som vi var sparte vi penger, og kjøpte oss liggestoler i stede for lugar. LUUUURT. Tror aldri at jeg noen gang har kastet opp mer enn jeg gjorde den natten.
Uansett så kom vi oss til Danmark, om en ikke litt slitne, og satt til å kjøre mot Aalborg. Turen dit fra Hanstholm var vel på ca en time. Vi hadde et kjempefint kart, men det ble værre når vi ankom bygrensa til Aalborg. Vi kjørte EN DEL feil og brukte 3 kvarter ekstra på å finne veien til Aalborg Vandrehjem og Campingplass. Etter en stund fikk vi i alle fall veibeskrivelse av en hyggelig dame på en bensinstasjon, og fant frem! Da fresha vi oss opp på rommet vårt, og så retta vi nesen mot butikkene!

Kan vel med trygghet si at vi begge svidde av noen hundre, om ikke tusen, lapper på turen. Men vi fikk mye utav det begge to! Shopping var ikke det eneste vi gjorde. Vi måtte jo sjekke opp den berømte "Jomfru Ane Gade", som er den største utelivsgaten i norden. Vi traff mange kjekke folk, og danset mye =) Blant annet traff vi en veldig hyggelig guttegjeng fra Mandal, som holdt oss med selskap på lørdagskvelden!

Turen hjem gikk mye bedre, med en stor knapp på at vi denne gangen bestillte lugar :P Vi tok igjen mye søvn, men var triste for å måtte forlate den fantastiske byen Aalborg! Vi har begge forelsket oss i byen, og er bestemte på å reise tilbake i nærmere tid!
Da er det bare å si at vi da har 3 plasser ledige i bilen, hvis noen er intresserte ;)

Danskeklem fra Karin!

søndag 5. november 2006

Såret

Anouk - Sacrifice

Har du noen gang blitt skikkelig såret? Sånn at du kjenner det helt inn til hjerterota, og at du egentlig har mest lyst til å skrike høyt, og gråte av all verdens krefter? Jeg kan ikke si at jeg har blitt såret ofte. Men et par ganger har jeg kjent den tyngende følelsen. Å bare ville sitte i et mørk rom, og helst tenke på alt annet, men det virker som en like umulig oppgave som det å følge med i matematikktimen når geometri står på timeplanen. Å kjenne på den vonde klumpen i brystet, og vite at det egentlig ikke er din feil. Men det kjennes så utrolig som noe du selv har yppet på deg. At det ER din feil, det ER du som har skyld i det.

Å bli såret er værre enn et slag i annsiktet. Et slag kommer man over etter en stund. Sorgen bærer en med seg, og er mye hardere enn fysisk smerte. Jeg kjenner det inni meg; det sårer.

Nå lurer du som leser kanskje på hvorfor jeg har valgt å skrive om dette. Jeg har mine grunner. For deg er det kanskje vanvittig og helt rart. Eller kanskje vet du hva jeg prater om. Det er i grunnen uvesentlig. Spørsmålet mitt var om DU noen gang har vært såret. "Inn-i-hjerterota-såret"?

For da kjenner du den følelsen jeg har beskrevet. Og hvis ikke. Ja ta deg et kakestykke og slå deg selv på brystet. For da er du skjelden.