fredag 23. februar 2007

One day you wake up, and you're not blind anymore

Har du opplevd det? En oppvåkning. En følelse av en ny begynnelse, en ny start, hvite ark med fargestefter tel? Det har jeg. Ganske nylig.

Jeg opplevde det og våkne opp, ikke bokstavelig, men mentalt og bare sette pris på det jeg har. Jeg vil sette mer pris på det jeg allerede har, enn å lenge etter noe jeg ikke har, og kanskje aldri får. For jeg har så ufattelig mye. Jeg har mange gode, nære venner. Jeg har en kjærlig familie som er glad i meg, og som verdsetter meg. Jeg har et tak over hodet, jeg har klær og mat hver dag. Mine bekymringer er ikke om noen er glad i meg, eller om jeg kommer til å sove trygt om natten. Mine bekymringer handler om penger jeg selv bruker opp, på meg selv. De er om jeg noen gang kommer til å finne en god kjæreste, og om jeg kommer til å klare meg på skolen.

Jeg har det bra! Det er bare meg selv som ødelegger for meg, og ingen andre. Det er mine tanker og gjerninger mot, og om, meg selv som gjør at jeg ikke får ting til.

Så, fra nå av skal jeg bare tenke på det jeg har. Jeg skal ikke bekymre meg for fremtiden, men ta det som det kommer. Ikke på en hengslengt, I don't give a damn, måte. Det er ikke det jeg mener. Jeg vil bare ikke bekymre meg unødvendig! For der gjør jeg for mye av. Og bekymringene er for det meste ganske egoistiske.

Så her har dere meg: En ny og improved Karin :D
Kos dere!