torsdag 25. november 2004

MUSIC - ALBUM - Disney - SHREK - SOUNDTRACK (Entire Full Whole Album Cd)

Du tenker "for en rar overskrift". Men faktisk. Dette er en Cd jeg har på Pc-en. Legg merke til parantesen. Entire Full Whole. Tre forskjellige ord, men de betyr nogelunde det samme. De står for noe helt. Noe som ikke kan bli mer. At noe er helt, betyr at det er i den form den skal være. Jeg tror jeg er passe hel. Kanskje ikke helt hel. Men halv. Uansett er jeg den jeg er.



Mange prøver å fikse på seg selv. Det går ca 10 forskjellige programmer på TV som handler om å bli ny. Jeg syns det er rart. Hvorfor kan ikke folk akseptere seg selv? For uansett hva du gjør i livet, er det alltid noen som ikke kommer til å akseptere deg. Noen kommer til å se rart på deg, eller fnyser av det du sier, no matter how you look. Det er menneskelig. Det går ikke an å like absolutt alle. For det går ikke an å være Gud.



Livet hadde vært ufattelig mye enklere hadde man bare likt alle. Men som sagt, det er ikke mulig. Kanskje for noen supermennesker. Så i stedet for å like alle, kan man stille seg likegyldig til personer man ikke kjenner. Ikke dømme noen før du har hatt en passe lang samtale med noen. Dette er noe jeg vil prøve å opprette. I hvert fall for meg selv.



"This is who we are, this is what we do, this is what it is."



mandag 22. november 2004


huh? Posted by Hello

Just remember till you're home again

Fly the ocean on a silver plate.



Dette sier Lifehouse i sangen You belong to me. Jeg syns det er så fint. Jeg vet ikke hvorfor, men det er noe med det som er så sant, så sant. Jeg liker lyden det gir, bildet det gir. Og hele sangen er jo helt fantastisk.



Men det jeg egentlig skulle skrive om i dag var om snøen som er borte. Regn vasket den bort. Senest i går var jeg og Helena ute og gikk på ski, og etterpå joinet Cecilie oss i en real snø-krig. Med borg og det hele. Men søstera til Helena og venninna hennes var så pysete at det ble kjedelig, og det oppstod mytteri i Team Karin, Helena og Cecilie. Vi endte opp med å knuse den fine borgen. Men det var en snøball som ikke ville knuse. Og du må tro vi prøvde å knuse den. Men det var rett og slett umulig.



Ikke tro at vi er noen pysejenter som ikke klarer knuse en snøball. Men denne var massiv! Helena lagde den for langt borte fra resten av borgen, så når den endelig var fremme, var den dobbelt så stor. Men gøy var det. Man er aldri for stor til å leke i snøen.



Og jeg kan ikke vente til snøen kommer tilbake! Snø er det gøyeste jeg vet. Men så klart, det er ikke gøy å leke i snøen alene. Minimum 2 stk må til, men så mange som mulig er best. Og jeg har klare planer om en snøballkrig på skolen når den tid er klar.



folkens, bare pass dere for den neste snøen, for da er jeg klar!









fredag 12. november 2004

mandag 1. november 2004

U-flax

Det har seg slik at kvar gong eg skriv ein kjempelang, og oftast veldig bra post, så kjem eg til å slette den. Eg veit ikkje korleis dette fer til, men det er noko eg er skikkelig god til. Eg er flink til å miste ting. Og å slette ting. Som for eksempel innleveringar, lekser, og som bevist; blogge poster. Men, life must go on, så eg startar denn flotte November månaden med ein glad-post på nynorsk!



Høsten er er for fult, og det er ikkje måte på kor kaldt det er om natta. Som den eg er, vakna eg kvart over seks i dag, og fekk panikk. Dette fordi eg hadde gløymt å stille klokka til vinterstid, så den trofaste radio-klokka mi viste kvart over sju. Men eg klarte komme på at me hadde stilt klokka, før eg stod opp. Så der var ein katastrofa unnagjort.



Men folkens, ha ein fortsatt strålande dag.