tirsdag 15. mars 2005

Mennesker


Når jeg skriver en post, føler jeg at den må handle om noe. Men av og til er hjernen helt tom. Og da mener jeg HELT tom. For når jeg tenker "Nå skal jeg skrive noe viktig og innholdsrikt på bloggen min", blir det til at det er tilfeldig babbel som ender opp på siden. Men i dag tror jeg at jeg har noe å skrive om.

Mennesker. De er rundt oss, de ER oss. Men det finnes så mange forskjellige mennesker. Onde mennesker, slu mennesker, glade mennesker, lykkelige mennesker, deprimerte mennesker, små mennesker, store mennesker, MANGE mennesker! Over alt er det mennesker.

Men ikke alle desse typen mennesker er rundt oss. Jeg kjenner for eksempel ingen onde mennesker. Men jeg kjenner slu mennesker. Slu mennesker er de menneskene som får glede av å gjøre andre vondt. Dette gjelder så klart onde mennesker også, men onde mennesker er bare onde. Slu mennesker kan være menneskelige. Kanskje er de for menneskelige. Så har vi en annen type mennesker. De hovne menneskene.
De hovne menneskene snakker bare med de de vil snakke med. De bryr seg fint lite om medmennesker som ikke er "gode nok". Jeg kjenner til denne typen mennesker og. Kanskje jeg kjenner til dem for godt? For dette er den typen mennesker jeg har lite til overs for. Jeg føler meg ukomfertabel sammen med mennesker som helst ikke vil svare meg på spørsmålene mine, og som helst ikke vil se på meg. Mennesker som kan smile til noen fra øre til øre, og sette opp et sitronsurt annsikt til andre.

Desse menneskene klarer jeg meg fint uten. Men når de er en del av hverdagen, er de vannskelige å overse. Mange hovne mennesker er brøytene og høytrøstede. De må være midtpunkt, og må ha oppmerksomhet. Dette gjelder så klart ikke alle.

Men så har vi de lykkelige og glade menneskene. De menneskene jeg helst vil være med er denne typen mennesker. Mennesker som kan kunsten å smile. Som kan det å gi et kompliment. Mennesker som vet hvordan de kan gjøre et annet menneske lykkelig. Desse menneskene har sine problemer også. Men de trenger ikke brette det ut for allmenheten. De klarer fortelle det til noen de stoler på. Og lykkelige mennesker kan man ofte stole på. De er ikke lykkelige på andres bekostning. De gjør seg selv lykkelige fordi de ER lykkelige.

Noen vil kanskje føle seg støtt av denne posten. Ser på den som dømmende. Men jeg har ikke skrevet navn, så de som føler seg truffet bør tenke over det. Hva gjør at du føler deg truffet? For det er kanskje dømmende å sette folk i bås. Men når folk har gjort seg fortjent til å settets i bås, kan det da være feil?

2 kommentarer:

Silje sa...

Hei Karin. Long time no seen.. Kjekt å lesa bloggen din! Ville vel bare sei at folk har godt av å hørra kor andre meine de står (meine eg). Visst en ikkje får hørra, så kan en jo aldri bli et bedre menneske..
Ser!

Anonymous sa...

Looking for information and found it at this great site... » » »