Eugene sin måte å takke meg for oppholdet

Som en fraflyttningsgave gav Eugene meg et 4,5 timers langt opphold på legevakten, eller emergency room som det heter her. Har siden sist helg hatt en helt forferdelig tørrhoste, og det har bare eskalert til hvesing og piping i lungene. I går, fredag, hadde jeg "goodbye party" i leiligheten, og hosten ble værre og værre, med lange og tunge hostekuler. Måtte til slutt jage de siste gjestene, som er venner jeg mest sannynlig aldri ser igjen, hjem fordi jeg bare måtte legge meg.

La meg på sofaen, men hostingen ble værre, og til slutt klarte jeg ikke engang trekke pusten skikkelig, og vekslet mellom hyperventilering og hostekuler en khols-pasient bare kan drømme om å få. Jeg gikk inn til Liz, som i en slags komatilstand fortalte meg at det ikke var noe galt med meg, og at alt jeg måtte gjøre var å "sit on the porch and look at the street". Hjelpsomt som det var, tenkte jeg likevel at jeg MÅTTE til legevakten, og vekket Sam i stede. Fikk utrolig dårlig samvittighet, for hun skal jobbe dobbelt skift i dag, men jeg klarte absolutt ikke å trekke pusten.

Sam kjørte meg til Sacred Heart Medical Center, hvor jeg ble tatt meget godt imot og ble raskt sjekket inn på et rom, og gitt en slags slange til å bite i og puste gjennom. Sakte men sikkert klarte jeg puste nogelunde skikkelig. Likevel var det bare en midlertidig løsning, og hostingen kom tilbake, men ikke i samme volum som før.

Det tok nesten tre timer før legen kom, og i mens underholdt jeg og Sam oss med "i spy" leken, og "20 questions". I tillegg var dama i nabo"rommet" (rommenes vegger var gardiner) ganske undeholdene, så vi hadde noe å "gjøre" mens vi ventet.

Til slutt kom legen og fastslo at jeg har en inflamasjon i lungene og pusterøret på grunn av pollen, og hadde astma-lignende symptomer. Fikk to innhalatorer og noen piller som jeg skal bruke frem til jeg kommer hjem til Norge og kan oppsøke fastlegen min der.

Så takk, Eugene, for den nydelige avskjeden. ELSKER å ha pollenallergi...