Jeg har mange ganger villet skrive om noe engasjerende, noe provoserende og interessant. Men jeg ender bare opp med aa srkive om tusen andre ting som ikke er noen av delene. Som oftest blir det ekstremt uintressant og tullete. Noe jeg ahr en foelelse av at dette innlegget er paa vei til aa bli. Men jeg vil skrive om folk som lyver. Folk som har vanskelig for aa fortelle den fulle og hele sannheten.
Det finnst forskjellige typer av folk som lyver. Du har det som lyver i retten, de som lyver til barna sine, de som lyver om aa vaere utro, og de som lyver for aa komme ut av en kjempeklemme. Du ahr en hvit loeyn, og en vanlig loeyn. En hvit loeyn forteller du til noen du ikkje vil saare, for aa skjerme foelelsene deres. Den slags loeyn kan jeg ha sympati med, jeg kan forstaa. Det jeg ikke forstaar eg naar folk lyver om ting som kommer til aa komme ut uansett. Hvorfor gaa gjennom alt det troebbelet for saa aa bli busta? En loeyner som er saa god til aa lyve at han tror paa sine egne loeyner har jeg nulltrolleranse for. Men samtidig saa syns jeg synd paa den type person og. Det er ganske stakkarslig at du lyver saa mye at du tror paa det selv.
Folk som lyver for sine egne barn har jeg heller ikke noe til overs for. Naa mener jeg ikke en liten loeyn om at babyer kommer med storken, eller at julenissen er ekte. Men jeg mener slik som at paa 18 aars dagen finner en ut at ham en har kalt pappa hele livet faktisk ikke er ens biologiske far. Det er rett og slett forferdelig. Ok, jeg kan forstaa at noen har en god grunn til aa gjoere slikt, men uansett. Jeg kan bare ikke tenke meg hvordan det er aa hoere noe slikt. Jeg hadde i alle fall ikke taklet det saerlig godt.
Men du har ogsaa de onde loeynerne. De som lyver til andre for aa skape konflikter og drama. Slikt er bare dumt og unoedvendig. At en kan finne glede i aa saare andre er utrolig og ufattelig for meg aa tenke paa. Men jeg kan vaere enig i at slike folk finner man over alt. Jeg kan vedde paa at naa tenker du som leser dette at "en slik person kjenner jeg og". Aller kjenner en drama queen/king.
Jeg kan lett si at jeg har loeyet. Men jeg har aldri saaret noen med loeyn. Og jeg haaper at jeg aldri kommer til aa gjoer det heller!
3 kommentarer:
Pappa er garantert PAPPA
mamma
Jeg merker også det at når du først har begynt med noe som skulle være en liten hvit løyn må du nesten alltid fortsette å lyve helt til den lille hvite løynen har blitt en kjempe stor svart snøball løyn. Men selv om du fortsetter å balle på den lille hvite løyenen til du blir grønn i trynet kommer den alltid ut til slutt...
Hehe, Mamma, takk for det innslaget :D
Anonym : Det var et bra innlegg, synd jeg ikke vet hvem den fantastiske skribenten er :)
Legg inn en kommentar