torsdag 30. september 2010

Forteljinga om Tor og Karin

Eg anar ikkje om dette er interessant for nokon andre enn meg, men eg fann ein nesten intens trong til å skrive forteljinga om oss som kjærastar.

Eventyret starta då venninna mi Marie hadde flytta inn i ny leilegheit saman med to ukjende gutar. Gutane skulle ha dimme-fest etter endt teneste i marinen. Ho ville ikkje vere der åleine med ein drøss militær-gutar, så ho inviterte meg som moralsk støtte. Eg kom til Bergen same dagen etter ein lang sumarferie, og var kanskje ikkje mest opplagt til fest. Men eg hadde ikkje samvit til å la Marie sitje der åleine, så eg gjekk.

Gutane Marie skulle bu med var Øyvind og Tor. Eg prata lett med begge, og alle andre rundt. Det var vanskeleg å hugse namna på alle som var der, så eg og Marie gav alle marine-gutane kallenamn. Men Tor blei Tor og Øyvind blei Øyvind. Etter kvart vart det tid for å bevege seg ned til sentrum og utelivs-Bergen. Vorspielgruppa blei spreidd for alle vindar, men ein god gjeng endte opp på NG2 (dåverande lokale for Kvarteret). Men der hadde dei hiphop/bråk på gong, og verken eg eller Tor er særskild glad i slikt. Me gjekk til Vamoose, men med Øyvind på slep.

Nachspieltid blei det etter kvart, og turen gjekk opp igjen til Parkvegen 2 (som var der Tor budde). Det lei ut i dei seine nattetimar, og eg måtte kome meg heim. Men skummelt å gå frå Nygårdshøyden til Nøstet på kvelden, så Tor tilbudde seg til å følgje meg heim. Etter ein litt for lang og klein samtale med ein nabo utpå trappa, fekk Tor ei visning av leilegheita, og så gjekk han.

Sidan dette var i tida rundt skulestart, såg eg ikkje Tor på ca ei veke. Han var fadderbarn på Mat.Nat og eg var fadder på HF. Men så skulle ei venninne, Monica, ha fest, og eg og Marie var sjølvklart invitert. Då ymta eg frampå at kanskje Tor skulle komme òg (til Marie så klart)? Og det gjorde han.

Etter ein vellukka fest vart eg nyfiken på denne Tor. Og til slutt tok eg motet til meg, omringa av gode vener på kafé, til å sende han ei melding om me skulle ta ein kaffi ein dag. Eg fekk eit ja (pluss eit smilefjes, noko som i Tor-verda er mykje verdt).

Fyrste date var på kafé, og så gjekk me ein tur til Nordnespiret. Der såt me og såg på solnedgangen, og det var veldig romantisk. Andre date kom litt seinare, og då gjekk me og såg på pingvinane og fiskane på Akvariet. Det var litt skuff, sidan det var 15 år sidan sist eg var der, og eg huska det som mykje større. Men med Tor sitt selskap var det ikkje så verst ;) Etter Akvariet gjekk me på kino. Me såg "Landhandlaren frå Provence". Den var fin, men på slutten måtte eg sånn tisse at eg gjekk på do og mista siste delen av filmen. Så gjekk me på Vamoose og tok eit par øl, før Tor følgde meg heim, slik ein skal gjere på andre date. 

Tredje date var "the date". Var litt seint ute fordi Tor var på middagsbesøk hos nokon kompisar. Men i ni-halv ti tida kom han, og då bestemte me oss for å prøve ut To Glass vinbar ved Fløyen. Delte ein karaffel vin, og når kvelden vart kjølig gjekk me begge heim til meg. Den 12. september 2008.

Og så var me offisielt kjærastar. Det var spanande og litt skummelt samtidig. Min fyrste student-kjærast, og ein kjekk ein i tillegg. I mars 2009 flytta me saman til ein mørk kjellar. Der budde me fram til desember 2009, når me pakka saman alt og framleigde leilegheita fordi eg såt snuten mot Amerika. Folk spurde "kva skjer no, skal dykk framleis ver saman?". Sjølvklart, svara eg. Tor besøkte meg i USA i påsken, og det var den beste kjensla i verda å sjå han koma mot meg på flyplassen, etter nesten tre månadar. Eg kom heim igjen i juni, men då måtte Tor vere att i Bergen for å jobbe. Så me såg ikkje kvarandre før 1. juli, når me skulle flytte inn i ny leilegheit. På Kronstad denne gongen, litt utanfor sentrum. Ja, me har kome til det stadiet der me ikkje treng kort avstand til det sentrum har å by på. Ein 7 minutters bybanetur tar oss direkte inn til hjarte av Bergen.

Men forteljinga om Tor og Karin er ikkje slutt, nei, den har så vidt begynt. Etter to år er eg framleis like forelska, og er slettes ikkje lei av denne østlendingen min. Det er ikkje noko snipp snapp snute på dette eventyret, heller ein "more to come".

Bilete er frå Las Vegas, Wynn hotel.

5 kommentarer:

Ine sa...

Cute! :)

Helene sa...

Koselig fortelling, og enda bedre når den er sann :)

Siri sa...

Åååh, så koselig historie :D

Algoria sa...

Er det no eg kan vente ring på fingeren neste gong eg møtar deg? nuss

Anonym sa...

For enn FANTASTISKE sanne fotelling! Lige fortsatt å læsa bloggen din Karin, sjøl om æg ikkje æ innom for ofte. Men veldigt kjekt når æg komme på å poppa innom :) Ha enn fortsatt fine sundag! Glad i deg <3

Hilsen Solvor ( Så he glømmt addressen sin te bloggen..)