onsdag 9. februar 2005

Så rart...



Så rart det er. Hver gang jeg sette meg ned for å være litt dyp, slettes det jeg skriver. Mye er nok på grunn av den hemma PC-en min, men sikkert også fordi noen ikke vil at jeg skal skrive slikt. Jeg hadde faktisk skrevet en kjempelang post om meningen med livet. Ja, meningen med livet!



For hva er meningen med livet? Bra jobb, fin kjæreste, flott hus, fet bil osv..? Nei. Jeg tror meningen med livet er noe helt annet. Jeg tror ikke på det at hele livet er bestemt på forhånd. Jeg tror på Gud, ja, men det betyr ikke at jeg liker tanken på at noen har bestemt hva som skal skje med meg på forhånd. Det er bare skummelt, og jeg får frysninger bare av å tenke på det.



Nå har jeg gjentatt setningen "Jeg tror". Dette syns jeg er en av de fineste setningene jeg vet. For hva er et menneske, uten å tro på noe? Ateistene sier at de ikke tror på noe. Men det må vel tro på noe. De tror på at de ikke tror på noe. Sant? For det er vel det de gjør?



Tro er bra, tro er fint! Noen tror på Buddah, noen tror på Allah, noen tror på Jesus. De er kanskje forskjellige, men de har noe til felles. DE TROR!



Så, jeg krysser fingrene for at dette ikke blir slettet.



Klem Karin.

3 kommentarer:

Mari sa...

Heija..
Så godt at denne posten ikkje vart sletta. Dæ æ allti jilt å læsa dæ du skrive. Forsett mæ dæ.
Men du får kosa dæg.

Ine sa...

En trenger ikke tro for å være. Cogito ergo sum.

Karin sa...

Sier ikke det. Men for å være må du tro at du er. Ikke sant?