Eugene sin måte å takke meg for oppholdet

Som en fraflyttningsgave gav Eugene meg et 4,5 timers langt opphold på legevakten, eller emergency room som det heter her. Har siden sist helg hatt en helt forferdelig tørrhoste, og det har bare eskalert til hvesing og piping i lungene. I går, fredag, hadde jeg "goodbye party" i leiligheten, og hosten ble værre og værre, med lange og tunge hostekuler. Måtte til slutt jage de siste gjestene, som er venner jeg mest sannynlig aldri ser igjen, hjem fordi jeg bare måtte legge meg.

La meg på sofaen, men hostingen ble værre, og til slutt klarte jeg ikke engang trekke pusten skikkelig, og vekslet mellom hyperventilering og hostekuler en khols-pasient bare kan drømme om å få. Jeg gikk inn til Liz, som i en slags komatilstand fortalte meg at det ikke var noe galt med meg, og at alt jeg måtte gjøre var å "sit on the porch and look at the street". Hjelpsomt som det var, tenkte jeg likevel at jeg MÅTTE til legevakten, og vekket Sam i stede. Fikk utrolig dårlig samvittighet, for hun skal jobbe dobbelt skift i dag, men jeg klarte absolutt ikke å trekke pusten.

Sam kjørte meg til Sacred Heart Medical Center, hvor jeg ble tatt meget godt imot og ble raskt sjekket inn på et rom, og gitt en slags slange til å bite i og puste gjennom. Sakte men sikkert klarte jeg puste nogelunde skikkelig. Likevel var det bare en midlertidig løsning, og hostingen kom tilbake, men ikke i samme volum som før.

Det tok nesten tre timer før legen kom, og i mens underholdt jeg og Sam oss med "i spy" leken, og "20 questions". I tillegg var dama i nabo"rommet" (rommenes vegger var gardiner) ganske undeholdene, så vi hadde noe å "gjøre" mens vi ventet.

Til slutt kom legen og fastslo at jeg har en inflamasjon i lungene og pusterøret på grunn av pollen, og hadde astma-lignende symptomer. Fikk to innhalatorer og noen piller som jeg skal bruke frem til jeg kommer hjem til Norge og kan oppsøke fastlegen min der.

Så takk, Eugene, for den nydelige avskjeden. ELSKER å ha pollenallergi...

Borte bra, hjemme best

Nå er jeg snart hjemme i Norge igjen. USA har vært stressende, fint, gøy, trist, frustrerende, fantastisk, utrolig, euforisk og lærerikt. Jeg har truffet so utrolig mange fine mennesker, og det er trist å fortlate så gode venner. Men, jeg har venner, familie OG verdens beste kjæreste som venter på meg hjemme. Jeg har lært mye, prøvd meg på å være meganørd (det funket bedre enn jeg trodde, med minst mulig arbeid). Jeg kommer til å savne det, garantert, men jeg gleder meg masse, masse, masse til å komme hjem.

Bloggen får gå sin gang, jeg kommer til å blogge når jeg "føler for det", men med så lite aktivitet som det er her nå, er det lite motiverende å fortsette på høynivå. Og ja, kanskje det er litt sytete og teit, men kommentarer fra lesere er det som driver meg frem.

Enivei! Siste helga i USA er forann meg, i kveld skal jeg ha bursdags/going away party med de av vennene mine som fortsatt er i Eugene. I morgen skal vi til Portland, hvor vi blir frem til mandag da flyet går. 22. juni er jeg hjemme igjen, samme dagen som jeg ble født på for (snart) 22 år siden.

Random bilder fra "fine bilder" mappa mi.

Reiseveska

Jeg legger pc-en fra meg og tar en tur til Portland med samboer Liz i dag. Skal møte min venninne Rikke der, som kommer helt fra Norge for å besøke meg! Gleder meg!

Har blitt lite blogging i det siste, både pga eksamen, men også fordi det er lite motiverende å få så lite kommentarer og lite besøk i det hele tatt. Aner ikke hvor det går med denne bloggen, men vi får se. Jeg har hatt den siden 2004, og vil ikke avslutte noe som jeg har hatt det så gøy med. Men ja, lite motiverende...

Paris, je'taime

I dag drømmer jeg meg bort. Jeg drømmer om Paris, hvor jeg og lillesøster Marianne skal i september. Jeg gleder meg! Sist jeg var i Paris var jeg 15, og ble kastet rundt mellom Louvre, Eiffeltårnet og Sacré-Cœur. Men denne gangen skal jeg ikke bare se de typiske turistgreiene (selv om jeg vil til Louvre igjen, og utforske de litt mindre kjente korridorene).

Vi skal spise frokost på et patisserie som utelukkende selger baguettes og makroner. Og så skal vi på markedet, og ikke minst vandre rundt langs Seinen. Finne fine butikker som ikke ligger inni kjøpesenter med H&M og Zara. Ja, det skal vi. 

Og forresten bør alle se filmen "2 Days in Paris". Der er så fin, og veldig fransk men også litt amerikansk. Jeg så den på NetFlix (som forresten er tidenes program. Betaler ca $8 i mnd, og får se så mye film jeg vil online, pluss få filmer i postkassen hvis de ikke er tilgjengelige i det gedigne online-filmoteket til NetFlix), men du kan sikkert finne den på Platekompaniet.

 Jeg gleder meg! 

Jenta

Jakob Sande / Dikt i samling / Svarte næter
GJENTA

Og gjenta ho kjøpte seg
 spennor og stas,
og ringor med perlor
av farga glas.
- Men ikkje vart gjenta jift -

So greidde ho håret
med kost og med kamb,
til dess det vart krulla
som ull på eit lamb.
- Men ikkje vart gjenta gift -

So tok ho ein sviptur
til næraste by,
og sytte seg skjørt
av kjøpety.
- Men ikkje vart gjenta gift -

Og gjenta stal pungen
frå husbonden sin,
og kosta seg halsklut
av røyskatteskinn.
- Men ikkje vart gjenta gift -

Då vart ho så arg
at ho fræste som krut,
og flakte so av seg
kvar einaste klut.

   - Men då vart gjenta gift ....

 

Er det noen jeg liker på en tirsdag da hodet mitt har for mye å tenke på, så er det Jakob Sande.  

Klippe klipp!

I dag har jeg vært hos frisøren for første gang på 6 mnd. Det var sykt deilig å få bort slitt og ekkelt hår, og prisen på 30$ er absolutt ikke noe å grine over (30$ er ca 200 kr, litt mindre).

Godt fornøyd!

Resten av dagen skal jeg lese ferdig den superspennende boka mi om Quisling, pluss begynne på bokrapporten om den. I tillegg skal jeg og Liz til Costco (utsalgsbutikk med lavere priser enn vanlige butikker, og en trenger medlemskort for å handle der. Fancy) for å kjøpe proviant til campingtur til helga. For jepp, vi skal på camping i telt fra fredag til mandag (mandag er Memorial Day i USA, så vi har fri fra skolen). Gleder meg! Ser ut til at det blir fint ver også, så blir nok litt bading, soling, grilling, spilling og mye annet som ender på -ing!

Tjohei, nå venter Quisling på meg!

Drømmen

Alle jenter gjør det. Helt siden vi var småpiker og smugtittet på mammas gamle. Den var så fin, så nydelig, så vakker. Det gøyeste jeg visste var å ta den på, i tillegg til alt tilbehøret, og gå rundt hjemme mens jeg danset for meg selv.

Men en har alltid en idé for hvordan en selv vil se ut på den spesielle dagen. Og misforstå meg rett, jeg og Tor har INGEN planer enda. Likevel er det da lov å drømme, er det ikke?

For jeg har nemlig funnet drømme-brudekjolen. Den er fin, den er perfekt! Det er denne:

 

Den er fra J.Crew, og flere fine bilder kan du se HER. Den er akkurat slik jeg har forestilt meg. Jeg vil ikke ha noe kake-lignende sak eller en fancy designerkjole til femsifret tall. Denne kjolen er nydelig. Bare synd jeg sikkert aldri får brukt den, siden det er lenge, LENGE til jeg skal inn i ekteskapet, og da er sikkert kjolen ute av både produksjon og salg. 

Men drømmene, de får en alltid ha!

Coastin'

Jeg er ikke stor på R'n'B eller Hip Hop, men denne sangen liker jeg! (Har bodd for lenge sammen med en fra Hawaii :P)

Sesongfinale

Har bare ett ord å si:

CRAZY! Det var egentlig litt sånn jeg trodde det var, men med en liten tvist. Jeg har ikke sett de par siste sesongene, men kom fort inni det når jeg bor sammen med en "Lostie" (Liz). Uansett, sesongavsluttningen var sykt, SYKT lang, men kul. Fikk litt "closure" liksom. Følger du ikke med på LOST, eller var som meg, falt ut etter sesong 2, sjekk ut siste sesong. Får mange svar!

Gratulerer med dagen, Kappeline!

I dag blir katta hjemme 17 år. Jeg vil kalle det godt opp i årene, hun er gammel dame nå.

Bildet er fra noen år tidligere, da fikk hun kattemat med krem på. Fikk bildet tilsendt på MMS, og syns det passer seg i dag =)

Hurra for Kappeline!

HIPP HIPP HURRA!

Gratulerer med dagen, alle sammen! Håper dere har feiret grunnlovsdagen grundig med is, tog og god middag. Kjenner jeg savner 17. mai følelsen i alle fall. Ikke så mye å hente her i Eugene av slik. Hadde en liten get together med de norske gutta i går hvor vi spiste pølser, hørte på 17. mai musikk og drakk øl, men det ble ikke det samme. I tillegg er 17. mai sløyfa som mamma sendre i posten enda ikke kommet frem =(

Uansett, HURRA HURRA HURRA!

On the Rocks

For noen uker siden var jeg med en gjeng jenter på en gratis-konsert i EMU (Studentsenter) på campus. Lite visste jeg at det var disse AWESOME karene som hadde konserten, sammen med det kvinnelige a cappella koret, og diverse danse grupper.

Uansett! Her er On the Rocks' (U of O's svar på Mannskoret Arme Riddere i Bergen) fremførelse av Bad Romance av Lady Gaga. NYT!



Finnes opptak av konserten jeg så også, men denne er mye bedre kvalitet. Jeg håper jeg får billett til showet deres på lørdag, men eventen har over 600 stk attending på Facebook, med plass til ca 200 der konserten skal holdes :P Og billetter selges bare i døra. Så det ser mørkt ut!

Portland is a city located in the Northwestern United States, near the confluence of the Willamette and Columbia rivers in the state of Oregon.

Som nevnt reise jeg, Liz og Gabe til Portland på lørdag. Jeg og Liz sov over hos foreldrene hennes som bor i Beaverton (hihi), som ligger i utkanten av Portland. Gabe sov hos en venninne fra Hawaii som går på Portland State University.

Portland er en nydelig by! Jeg ble ganske så forelska, hadde det ikke vært for at allergien min gikk helt crazy bananas der. Det eneste jeg kjøpte utenom mat var en pakke med 120 allergitabletter på et apotek. Hurra for våren!

Men, vi var så klart innom Portland Saturday Market. Hundrevis av boder der folk selger diverse ting, noen håndlagd, noen mer jalla-boder.

Var masse folk, og god stemning. 

Er det noe Portland er, så er det weird. Men veldig gøy!

Og er det en plass som er obligatorisk å reise til i Portland, så er det denne plassen:

Voodoo Doughnut! En "verdensberømt" doughnut-sjappe. Jeg og Liz stod frivillig i kø for å få tak i noen av godsakene. Vi kjøpte likesågreit et dusin, så kunne vi dele med familien hennes.

Og ja, good things come in pink boxes.
Men mange av dougnutsene som ligger i denne boksen ligger der fremdeles :P

Jeg er ikke spesielt fan av doughnuts, men disse var ganske gode. Jeg spiste for eksempel den med de brune rundingene på, og den var ganske god. Mens den med rosa strøssel på (og en tyggis, btw) og den med oransj på er jeg skeptisk til.

En fin tur, og greit å få ha opplevd metropolen Portland når jeg først er i Oregon =)

UofO Street Fair

Fra onsdag til i morgen denne uken har det vært Street Fair på campus. Det foregår to ganger i året, en gang om våren og en gang om høsten.

I dag kjøpte jeg endelig noe annet enn en Shave-is, nemlig noen nydelige perler, anheng som jeg skal lage øredobber av, og en såpe med ull rundt! Ull-såpe høres kanskje rart ut, men det fungerer jo som såpe og vaskeklut i ett! Jeg kjøpte med sitronlukt, lukter kjempegodt, og såpa inni er håndlagd, i tillegg til ullet rundt (var dama som lagde såpene sine egne sauer ulla kom fra). 

Jeg elsker hippie-Eugene! I morgen skal jeg og Liz reise til Portland, og så klart skal vi på saturday market der, det er jo enda større enn saturday market her i Eugene! Glær mæ!

Bilder av Street Fair, med og uten Karin =)

PS: Lei meg for at jeg mistet en følger i dag. Come back! 

Jeg elsker deg, tøysekopp

Overskriften er de ordene jeg sier oftest til Tor. I alle fall så føles det slik. For Tor er meg en tøysekopp, selv om han er en kjekkas. Mange har spurt meg om hvordan det går an å opprettholde et forhold når en befinner seg på to forskjellige sider av jorden. Jeg vet ikke hvorfor, men de fem, ja 5, månedene jeg har vært borte har gått mye fortere. Det var heller ikke teit at Tor kom bort hit en tur rundt påske, og jeg tror nok at det har "drevet" meg videre når ting har vært tungt - jeg har hatt hans besøk å se frem til. Og når han reiste hjem igjen, og misforstå meg ei - det var hardt, så tenkte jeg -"Tja, det er jo bare rundt 2,5 mnd til jeg ser han igjen".

Og nå har jeg så utrolig mye å glede meg til når jeg kommer tilbake. Jeg skal jobbe, mye mulig Tor også får seg jobb i Bryne/Sandnes området, slik at vi begge bor hos mine foreldre i sommer. Vi har fått oss ny leilighet, og Tor skal møte huseier i morgen og levere kontrakt. Jeg gleder meg til å komme tilbake til Bergen, komme tilbake til gamle rytmer med studier i kjente forelesningssaler. Ha timelange lese-sessions på biblioteket, for så å ta en time lang pause med fine venninner som bruker skjørt eller kjole hver eneste dag, og som får meg til å le uansett hva.

Fine kjæresten min!

Og forresten! Vi hadde jo fest her på fredag, og for en fest! Jeg lovde jo at jeg skulle vise dere baren Gabe lagde, så her er den:

Her øves det. Gabe har på seg sombreroen, Trey, kompisen til Gabe, fungerer som test-kunde. Sant skal sies at dette kanskje er de siste bildene tatt av Gabe bak baren, han ble fort lei :P

Oppå baren stod dette:

Pink Pany Droppes er da en drink vi serverte. Den består av (og ikke bli redd nå, mamma, jeg var flink og ansvarlig jente): 30 bokser øl (små, ikke halvlitere), jeg vil si en og en halv liter vodka (litt usikker på måle-forholdene) og tre pakker Frozen Pink Lemonade (derav navnet Pink. Panty Droppers er nok oppkalt etter virkingen av drikken. Jikes!). Dette står skrevet på selve bar-flaten, og etter festen var det mange fine tegninger og signaturer på den. Den henger nå på veggen til Gabe (han tok den ned siden den faktisk var i åpningen av rommet hans).

Var nok noen som gikk på en smell den kvelden, mer bokstavlig talt for noen enn andre. Alt i alt en vellykket fest! 

I dag ble jeg også ferdig med midterms, så nå er det en 4-5 uker til final exams. Glær mæ! :P

Min historie om katter.

Det mange som leser bloggen min kanskje ikke vet, er at jeg er mine foreldres førstefødte. Jeg kom til verden en sommerdag i 1988, ganske så problematisk også, skal nevnes, men det er en annen historie. Selv om jeg var den første menneskebabyen til mamma og pappa, fantes det allerede en baby i huset. Hun het Pernille og var en makrellfarget kort-pelsette katt. Pernille var skeptisk til den hylende, bæsjende og sovende greia som kom i hus. Et hus hun hadde hatt alene over en lengre periode. Men det var vel greit, så lenge hyle-maskinen holdt seg for seg selv, og ikke plagde Pernille. Freden og roen som Pernille var vant med varte vel i, skal vi si en 9-12 mnd, før det hele tok en annen retning. Babyen, som da er meg, Karin, begynte å åle seg på gulvet, deretter begynte den å krabbe, og da var morroa over for Pernilles del. For det gøyeste med "Ysi", som jeg kalte Pernille (ysi = pusi = katt), var håndtaket hun hadde på baken. Det var morsomt, helt utrolig festlig, å dra i håndtaket.

Det tok ikke lang tid før Pernille ble lei av denne voldsomme behandlingen. Hun holdt seg mye ute, mer og mer, flere og flere netter, før en dag så kom hun ikke hjem i det hele tatt. Pernille var opprinnelig pappas, og jeg tror, innerst inne, at han tok forsvinnelsen tyngst av alle, han hadde tross alt hatt henne siden hun var liten kattebaby, og hun fikk forsåvidt også sin del av kattebabyer.

Men mine katteeventyr ender ikke her. Min søster Marianne ble født en uke før jeg fylte 3 år, og hun tok raskt plassen til en katt når det gjaldt plaging fra min side. Men det fantes et tomrom der. Så når jeg var ca 5 og Marianne var ca 2 kom en ny katt i hus. Den kalte vi bare for Svartekatten, fordi den var helt sort med en pytteliten hvit flekk under haka. Svartekatten var veldig liten når vi fikk den, og en ting som var annerledes med Svartekatten enn andre katter var at den elsket å bade. Hver gang vi badet ville den oppi. Det skulle også bli skjebnen til Svartekatten. For det katter ikke vet, er at såpe ikke er digg å spise. Og etter at Svartekatten hadde badet med oss, slikket den så klart pelsen sin. Men pelsen, den var full av såpe, og det likte ikke magen til Svartekatten. Stakkars Svartekatten, det er en trist historie. Han ble ikke så veldig gammel før mamma og pappa ikke klarte se på det stakkars syke vesnet lenger, og tok han til dyrlegen. Jeg tror de begge har sår i hjertene sine etter den hendelsen.

Nå tror dere kanskje at historien ender her, at etter denne traumatiske opplevelse ville ikke mine foreldre få flere katter i hus? Er der du tar feil, nemlig. For ikke lenge etter stakkars Svartekattens bortgang hadde Mariannes trillepike Maria sin katt fått kattunger. Og mamma hadde ikke hjerte til å si nei når Marianne kom tilbake fra trilletur med en katt godt plantet mellom sine chubby babyfingre sittende der i vogna. Kattungen Marianne hadde fått ble originalt døpt Kappelan, siden det ble sagt at hun var en gutt, og på grunn av en preste-lignende krage av hvitt hun hadde rundt halsen på den ellers så sorte pelsen, derav Kappelan (som i en type prest). Forresten pappa sitt forslag hele navnet. Men en tur til dyrlegen for å fikse litt på forplantningsevnen forandret fort navnet fra Kappelan til Kappeline, da det viste seg at hun slettes ikke var noe hannkatt! Det var dyrlegens forslag å forandre det til Kappeline, og da ble det slik.

En ting må jeg nevne med en gang. Kappeline lever den dag i dag. 18 mai i år blir Kappeline 17 år. Ganger en 17 med 7 får en 119. Hundreognitten katteår er mye. Kappeline er gammel dame nå, og det er forholdsvise tydelig også. Hun går rart, av og til bare på tre bein, mest sannsynlig grunnet leddgikt. Hun hører nada nix, og skvetter når en klapper henne uten at hun har sett at du er der. Kresen i matveien er hun også, med dyr geriatri-kattemat i boks. Fint skarre værra. Men vi holder liv i henne fordi vi alle er glad i henne. Hun er en del av familien, ingen av oss barna husker en barndom uten Kappeline, min ynste søster Helene har ikke hatt et liv uten henne.

Katter er fine dyr. De fineste, vil jeg si. De er majestetiske, sta og selvstendige, men likevel skjøre og avhengige av mennesker. Derfor blir jeg så utrolig, UFATTELIG sint når jeg leser saker om folk som dreper naboens katt fordi den angivelig tisset på en motorsykkel. Å ta et forsvarsløst katteliv viser bare at en er i stand til å drepe, og det kan lett eskalere til å drepe større ting. Har lest et sted at de fleste massemordere startet med å drepe dyr i barndommen. Jeg blir sint!

Jeg vet jeg kommer til å bli utrolig lei meg når Kappeline en dag slukker lyset og sier takk for følget. Men jeg vet også at når jeg blir "voksen" skal jeg ha en katt. Og den skal, i motsetning til Kappeline, i alle fall få ett kull kattunger. Og den skal ha tjukk pels, slik som Kappeline, også skal den male mye mens jeg stryker den på magen. Ja, det skal den.

Bilder er random fra "Fine bilder"-mappa mi.

Katter er fantastiske!

Utflukter med mine amerikanske roomies

Jeg lovde jo at jeg skulle skrive et innlegg om diverse utflukter jeg har vært på med de fantastiske samboerne mine! Vi gjør ting sammen hele tiden, men den siste måneden har vi for eksempel vært en tur til kysten og på fjelltur.

Først var det tur til Florence Beach (hvor jeg har vært før). Reiste med Liz, Gabe og Kelly som er samboere, pluss Gabes kamerat Sean.

Her spiller Gabe (til venstre) og Sean frisbee, jeg joina rett etter at bildet ble tatt.

Den nydelige stranden ved Florence!

Vi fikk endelig tatt roomie-bilde!

Nå på søndag som var, reiste samboergjengen, pluss Sean og Liz sin bestevenninne Sam på fjelltur til Spencer's Butte. Jeg hadde vært der før med en venninne, men den gangen tok vi visst den lette veien, for dette var en lang tur! Men deilig (utenom vannblemmene på beina, hehe :P).

Liz var flink og tok noen flotte bilder i skogen med mitt kamera.

Endelig nådd toppen. Nydelig utsikt!

Svære rovfugler som fløy rundt toppen. I bakgrunnen ser en forresten Autzen Stadium (bygget med den store gule rundingen på, som egentlig er en O) som er football stadiumen til University of Oregon.

Meg, Liz og Sam - slitne etter turen opp, men nyter sola og utsikten (jeg nøt forsåvidt sola litt for mye, ble godt solbrent på armer og skuldre).

Gabe og Kelly fant en liten kompis på toppen som de matet med Trailmix (blanding av nøtter, rosiner og m&m).

Var deilig å gå på tur på søndag, men reality hits hard nå i mid-term tiden. Sitter as we speak med tidenes største bok om filmhistorie i fanget, te i koppen og The Bird and the Bee på øret.

I morgen blir det masse mid-term lesing og studering, torsdag er det mid-term, og på fredag skal vi ha fest her i huset. Gabe mekket bar i dag, skal skaffe bilder av den i bruk på fredag.

Og PS: Jeg og Tor har skaffet oss en fin liten leilighet i Bergen. Lei av å bo i en kjeller, så nå blir det 3. etasje i et nyoppusset bygg på Danmarks Plass. Jeg gleder meg til å komme hjem, og å fortsette studielivet i Bergen!

PPS: Er forresten ganske de-motiverende med så lite kommentarer. Vet det er teit å "tigge" etter kommentarer, men det er respons fra lesere som driver meg til å fortsette denne bloggen. Må jeg skrive om andre ting, provosere, ha flere bilder? Tell me! 

Reisedagbok fra Roadtrip med Tor - del 3

Da var vi komme til siste dag i Las Vegas, og turen videre til Napa Valley, og så hjem til Eugene. 

Dag 6, Onsdag 31. Mars - Siste dag i Vegas
Litt vemodig at dette ble vår siste dag i Vegas, men en gang må en da forlate Sin City (hvis ikke kan ting fort gå skeis). Vi sov lenge, noe som var deilig etter en lang kveld dagen før. Dagen i dag ville vi tilbringe ved å utforske resten av the Strip (som er ganske lang, Cœsars ligger ca midt i midten), og de hotellene vi ikke hadde fått se enda. Tor hadde veldig lyst til å gå til the Venetian, så da gjorde vi det.

The Venetian har en svær replika av Venezia inni, med gondoler på vannet og hele pakka. Vi satte oss ned ved en bar under happy hour og drakk hver vår drink, før vi gikk videre til neste hotell. Det var Wynn, som visstnok skal være et av de mest fancy hotellene. Fint var det i alle fall!

 
En snill dame tok bilde av oss inne på Wynn. Det vi står foran var en slags "oase" midt i casinoet, og det var flere slike inne på hotellet. Jeg ble veldig fascinert.

Det fineste av alt, syns jeg i alle fall, var disse parasollene som hang opp ned rundt om på hotellet!

Vi gikk litt rundt og kikket videre, før det var tid for å stikke til restauranten vi hadde booket bord hos, Herbs & Rye, het den. Lå langt utenfor the Strip, og drosjesjåføren visste ikke hvor der var, men vi fant nå frem til slutt. Restauranten var helt ok, fint dekor, men dodgy på utsiden (ingen vinduer og en pitteliten inngangsdør). Billig og greit siden vi var der under happy hour, og vi gikk ikke derfra sultne. Tok taxi tilbake til Cœsars, med tidenes drosjesåfør som hadde jobbet i Vegas når "the boys" som han kalte de (mafiaen) styrte byen. Han syns alt var mye bedre da, uten all den "corporate crap"en.

Slitne etter en lang dag tok vi oss nok et boblebad, før vi slappet av på hotellrommet. Lang kjøredag foran oss neste morgen, det skal være sikkert og visst.

Dag 7, Torsdag 1. April - On the road to Napa Valley
Stod opp klokka 7 for å være på veien til klokka var ca 8. Fikk bilen tilbake fra Valet'en (sånn der en ser i alle filmene, vet dere. Mann i uniform som kjører bort og parkerer bilen din, for så å komme tilbake med den når du sjekker ut av hotellet) og tilbake på veien bar det. Vi kjørte først nordover mot Reno, før vi tok av mot Napa. Det vi ikke visst var at veien ville gå fra dette..

.. til dette...

... på ikke så veldig lang tid! Ble litt nervøse når vi så snødekkte fjell, og forstod at der skulle vi kjøre over, men heldigvis var det godt brøyta og veiene var OK å kjøre på. Kjørte til og med forbi Little Norway på veien ned! 

Etter dette var det forholdsvis rett frem med innslag av svinger frem til Napa Valley. Vi fant oss fort et hotell i Napa, helt grei standard med varm frokost inkludert for ca $90. La oss forholdsvis tidlig etter en lang dag på veiene!

Dag 8, Fredag 2. April - Vingårder og turen hjem til Eugene

Denne dagen fikk vi i oss en god frokost på hotellet, før vi kjørte videre for å kikke på "Wine Country", og besøke en vingård vi hadde sett oss ut. Napa er helt utrolig nydelig, men den dagen bestemte værgudene seg for å være grinete, med småregn hele dagen. Det satte likevel ikke en stopper for oss!

Hele veien i Napa så ca slik ut, med vinranker så lang øyet kunne se!

Etter ca en halvtimes/førti minutters kjøretur, kom vi til "vår" vingård, nemlig..

... Castello di Amorosa!

Hele vingården er, som navnet kanskje avslører, et slott! En fyr, fikk ikke med meg navnet, ønsket å bygge et "autentisk" italiensk slott i Napa Valley. Slottet har 30 års jubileum i år, men ser faktisk nokså ekte ut!

Det var så klart mye større enn dette, men her er i alle fall inngangsdøra.

Vi smakte på fem forskjellige viner hver, og bestemte oss for å kjøpe noen flasker av de vi likte =). Anbefales virkelig hvis du først er i Napa Valley, om en bare for å si at du har vært i et "amerikansk" slott, hehe. Vi kjøpte bare vinsmaking, men det gikk også an å få guidet tur gjennom hele slottet.

Litt av Castello di Amorosas hage. Nydelig!

Men, en gang måtte vi videre, vi hadde jo som mål å komme frem til Eugene i løpet av kvelden. Da var det bare å "hit the road" igjen. Vi bestemte oss fort for at vi ville kjøre kystruten hjem. Det tok noen ekstra timer, men fy søren så verdt det!

Litt av hva vi så ved å kjøre ved kysten. Det var i tillegg gøy (syns i alle fall jeg) å kjøre ned bakker med masse svinger, hihi.

Må jo ta litt bilder av oss selv også, selv om naturen er dritfin :P

Det som er gøy med å kjøre bil i USA er at du aldri vet hva du kommer over. Etter å ha kjørt i Redwood skogen en stund, kom vi til dette treet:

World Famous (ALT er forresten World Famous i USA) Chandelier Drive Thru Tree. Helt crazy, og helt megasvært! Her ser du meg til høyret i bildet, ble ganske lamslått over hvor store Redwood trærne faktisk er!

Vi betalte jo faktisk $5 for å kjøre gjennom treet selv, så da gjorde vi det! Så litt trang ut, men vår lette lille Ford Focus klarte det lett! Best bud GPS var også med. Han ble litt sint på oss siden vi kjørte av ruta hans for å kjøre gjennom treet, men jeg tror han likte det litt også.

Så kjørte vi videre, og kom ikke hjem til Eugene før klokka var slagen 23 og vel så det. Da hadde vi kjørt gjennom små-regn, sol, sludd, masse regn og snø. Været ved nord-vest kysten av USA = CRAZY.

Dette var noe av det siste vi så av kysten i USA. Nydelig tur, anbefales på det varmeste

Det var det for roadtripen. Vi hadde en knalltur, og det gav mersmak på en enda større og heftigere roadtrip i Nord-Amerika. Fra nå av vil jeg blogge som vanlig, og i morgen har jeg et innlegg på gang om diverse utflukter jeg og samboerene mine har vært på =) Stay tuned!

Reisedagbok fra Roadtrip med Tor - del 2

Og turen fortsetter, nå til Sin City - Las Vegas!

Dag 4, Mandag 29. Mars - To Vegas!
Opp klokka 6:00 for å være ute av San Francisco innen 7, ca. Fikk "frokost" på hostellet, den bestod av en kopp kaffe og valg mellom en bagel eller muffin. Muffin ble det på begge to. Kom oss ut av San Fran forholdsvis greit, og forann oss ventet 10 timer med kjøring gjennom ørken stort sett hele tiden. Yey.
Vi kjørte fra dette...

  til dette..

 ...ganske så fort. Mojave-ørkenen er EVIG stor!

Vi kom oss endelig over grensa til Nevada:

Her fantes det en liten mini-Vegas. Hele byen var sikkert på størrelse med et middels stort amerikansk kjøpesenter.

Etter mer kjøring i mer ørken så vi endelig Vegas i det fjerne!

En by hovedsaklig basert på flashy neonlys så litt mutt ut i dagslys, men fin om kvelden!

Når vi først skulle til Vegas tenkte vi det ikke var vits i å skimpe på hotellet, og fikk oss en grisebra deal på Cœsars Palace. Nydelig hotellrom, i 12 etasje om jeg ikke husker feil.

Kan ikke påstå at det var feil å bo her i tre dager. Bygningen med kuleformet tak i forgrunnen er en del av the Bellagio, som vi kommer tilbake til senere =)

Føste kvelden hadde vi reservert bord på en Indisk restaurant på forhånd. Var en lang gåtur fra Cœsars til restauranten, og når vi kom dit var vi et av tre bord som var opptatt, og de to andre bordene var ferdige å spise ca 5 minutter etter at vi ankom stedet. Ganske stusselig, men kanskje vår egen feil som gikk for å spise middag klokka 21 om kvelden?
Etter middag tok vi taxi tilbake til Cœsars og gjorde dette resten av kvelden:

Ikke feil med gigasvært boblebad på hotellrommet! Kjøpte oss boble-vin på en butikk i nærheten av den indiske restauranten, og i tillegg kjøpte vi en flaske "Mr.Bubbles" som lagde fine bobler i vannet for oss. Kjøpte oss lys også, ja.

Dag 5, Tirsdag 30 mars - Utforskning av Vegas
Sov lenge denne dagen, for første gang på en god stund. Ble litt skremt av vaskemannen når han banket på døra og stakk hodet inn (heldigvis gang mellom soverom og inngangsdør). Hyggelig fyr i alle fall, kom tilbake etter at vi hadde gått ut og redde opp senga og gav oss nye håndklær. Uansett. Vi kom oss opp til slutt, og turen gikk til the Bellagio og lunch-buffeten. Og djiiiiis for en buffet! Begge to spiste seg mett på hva det skulle være, en av oss spiste kanskje mer enn han skulle, hehe.

Noe av det jeg hadde. De hadde en syk dessert-buffet også, med masse delikate små fristelser. Verdt hver dollar det kostet.

Tor var over middels forøyd med buffeten.

Etter buffet gikk vi og kikket litt på Cœsars, spilte litt på slots (sånn maskin en putter penger på og drar i et håndtak) og gikk tilbake til hotellrommet for nok et boblebad (tok et (eller to) hver dag). Så gjorde vi oss pene og tok taxi til The Hotel at Mandalay Bay for å ta en drink på baren som ligger helt på toppen av hotellet med utsikt over hele The Strip.

Her er jeg i heisen på vei opp. Luxor Hotel kan skimtes i bakgrunnen som den svære, svarte pyramiden.

Utsikten etter at lysene kom på. Fint og glorete på samme tid.

Etter at vi hadde drukket ferdig hver vår drink gikk turen ned igjen, og over til Mandalay Bay (The Hotel er faktisk et eget hotel ved Mandalay Bay). Her skulle vi spise middag, og Tor fikk velge stedet The Burger Bar (jada, veldig glad i å sette The foran ting i Vegas) som er en high class (ja, det finnes) burger-restaurant.

Jeg bestile meg en Buffalo-burger. En ny opplevelse, det vil jeg si. Mør og god, bedre enn vanlig ku i alle fall!

Tor bestile seg en Angus Beef burger, det er visst en slags fancy rase ku. Ikke vet jeg, god var den i alle fall, sa Tor. Flottet seg med fancy øl gjorde han også. Er man i Vegas, så er man i Vegas!

Men kvelden var jo ikke over her! Vi bestemte oss for å gå the Strip tilbake til Cœars, og kikke innom casinoer som var på veien. Vi tok oss gjennom Luxor, The Excalibur, New York New York og til fontenen utenfor the Bellagio

The Excalibur. Sett noe mer harry, eller?

Her er Tor inne på The Excalibur. Dritharry!                The Strip. Eiffeltårnet til Paris Las Vegas (ja,                                                                                               hotellet heter det) kan skimtes i bakgrunnen.

Slots-machines inne på New York New York. På dette casinoet tapte jeg $40 på Blackjack, så det liker vi ikke.

Og som nevt så vi på fontene-showet til the Bellagio. Og det vil jeg så klart dele med dere, siden jeg tok film av det! Dette var når klokka var 23, hvis jeg ikke tar feil. Hver hele time har de litt lengre show enn de som er hvert femtende minutt. Uansett, her er det!


Så vidt jeg vet er det Andrea Bocelli og Sarah Brightman med "Time to say Goodbye" =) Fine sangen.

Etter fonteneshowet gikk vi tilbake til Cœsars og i hendene fikk vi gratis inngang til den hyperpopulære nattklubben Pure som ligger der inne. Vi stilte oss i kø og kom inn etter en 20 minutters ventetid. Men klubben var tjåka full av wannabes med lårkorte skjørt og menn som siklet åpenlyst etter dem, i tillegg til superharry technomusikk, så vi tok et slag slot machines før vi gikk opp på rommet og slappet av før vi sovnet etter en lang dag!

Det var det for denne gang, neste update kommer snart!