onsdag 29. november 2006

Danmark og sånnt

Jada, alle slå hendene i været og takk diverse guder. Karin blogger igjen!

I helga som var reiste jeg og Mari til Danmark. Rettere sagt Aalborg. Tok ferja fra Eigersund natt til fredag, og gjett om det var en givende tur! Lure som vi var sparte vi penger, og kjøpte oss liggestoler i stede for lugar. LUUUURT. Tror aldri at jeg noen gang har kastet opp mer enn jeg gjorde den natten.
Uansett så kom vi oss til Danmark, om en ikke litt slitne, og satt til å kjøre mot Aalborg. Turen dit fra Hanstholm var vel på ca en time. Vi hadde et kjempefint kart, men det ble værre når vi ankom bygrensa til Aalborg. Vi kjørte EN DEL feil og brukte 3 kvarter ekstra på å finne veien til Aalborg Vandrehjem og Campingplass. Etter en stund fikk vi i alle fall veibeskrivelse av en hyggelig dame på en bensinstasjon, og fant frem! Da fresha vi oss opp på rommet vårt, og så retta vi nesen mot butikkene!

Kan vel med trygghet si at vi begge svidde av noen hundre, om ikke tusen, lapper på turen. Men vi fikk mye utav det begge to! Shopping var ikke det eneste vi gjorde. Vi måtte jo sjekke opp den berømte "Jomfru Ane Gade", som er den største utelivsgaten i norden. Vi traff mange kjekke folk, og danset mye =) Blant annet traff vi en veldig hyggelig guttegjeng fra Mandal, som holdt oss med selskap på lørdagskvelden!

Turen hjem gikk mye bedre, med en stor knapp på at vi denne gangen bestillte lugar :P Vi tok igjen mye søvn, men var triste for å måtte forlate den fantastiske byen Aalborg! Vi har begge forelsket oss i byen, og er bestemte på å reise tilbake i nærmere tid!
Da er det bare å si at vi da har 3 plasser ledige i bilen, hvis noen er intresserte ;)

Danskeklem fra Karin!

søndag 5. november 2006

Såret

Anouk - Sacrifice

Har du noen gang blitt skikkelig såret? Sånn at du kjenner det helt inn til hjerterota, og at du egentlig har mest lyst til å skrike høyt, og gråte av all verdens krefter? Jeg kan ikke si at jeg har blitt såret ofte. Men et par ganger har jeg kjent den tyngende følelsen. Å bare ville sitte i et mørk rom, og helst tenke på alt annet, men det virker som en like umulig oppgave som det å følge med i matematikktimen når geometri står på timeplanen. Å kjenne på den vonde klumpen i brystet, og vite at det egentlig ikke er din feil. Men det kjennes så utrolig som noe du selv har yppet på deg. At det ER din feil, det ER du som har skyld i det.

Å bli såret er værre enn et slag i annsiktet. Et slag kommer man over etter en stund. Sorgen bærer en med seg, og er mye hardere enn fysisk smerte. Jeg kjenner det inni meg; det sårer.

Nå lurer du som leser kanskje på hvorfor jeg har valgt å skrive om dette. Jeg har mine grunner. For deg er det kanskje vanvittig og helt rart. Eller kanskje vet du hva jeg prater om. Det er i grunnen uvesentlig. Spørsmålet mitt var om DU noen gang har vært såret. "Inn-i-hjerterota-såret"?

For da kjenner du den følelsen jeg har beskrevet. Og hvis ikke. Ja ta deg et kakestykke og slå deg selv på brystet. For da er du skjelden.

onsdag 13. september 2006

Et nytt bloggeinnlegg, om ting som ikke er så veldig interessante..

Ja, da tenkte jeg det var på tide med et nytt bloggeinnlegg. Jeg vet jeg har vært litt slakk med dette i det siste, og jeg bøyer meg i støvet og ber om tilgivelse. Blogging er blitt nedprioritert nå som skolen er begynt for fullt igjen. Tonnevis med lekser, og dette særlig i Nyere Historie avdelingen, har gjort det vanskelig å konsetrere seg om å skrive et vittig og lettlest bloggeinnlegg.

Som oftest blir bloggeinnleggene mine bare tull og rolls, med en dæsj snålhet. Jeg prøver å sette meg ned og holde meg til ett tema, men skeier som oftest ut, og prater om alt mulig.

Nå som hjernen min er fullastet med Verdenshistorien etter 1850 og Maskeblomstfamilien, har jeg ikke plass til vittige innlegg. Jeg trenger forslag til hva jeg skal skrive om! Livet, kjærligheten, meningen med tyvealarmer i butikker når de ikke virker?

Give me a shout, of what to write about!

søndag 13. august 2006

Skal det værra' et frimerke?

Ja, etter inspirasjon fra Helena, så tar jeg et jobbe-innlegg jeg også. For på Posten, der er det mange rare personligheter som kommer inn. Vi ser en del til de som spille på automat vi også, for på Rimien der automatene står, så veksler de ikke. Da tenker de automat-spillende at på Posten, det er jo bank, der kan jeg veksle. Lite vet de at vi tar gebyr for vekslinga. Da blir de litt småsinte og rasker med seg 500 lappen og tramper ut. "Dårlig service" og "Drittgreier", er noe av kommentarene vi får høre da.

Det morsomste jeg vet er når folk som har stoppet posten kommer inn. De har stoppet posten til og med i dag, men er så ivrige i å lese alle rekningene som har kommet inn, at de tar en tur med en gang. Her er det også et problem. Det er ikke Posten, den posten som selger frimerer og Norgespakker, som har den oppbevarte posten. Det er Omdelingskontoret. Ja, det ligger rett ved siden av, men de blir så sinte når jeg sier "Beklager, men det må du prate med Ondeling om, og de er ute med posten nå". Da er deet hyl og skrik om ikke jeg bare kan gå inn på omdeling og finne posten dems?! Nei.. Har du vært inne på omdelings kontoret, vil du ikke rote rundt etter noe bortlagt post. Der er som å finne et 5 år gammelt ukeblad på rommet til en tenåringsjente. Bare hun kan finne det.

Så har vi de koselige gamle damene som tar ut penger. 1000 kr hver gang, ca to eller tre ganger i uken. De har en bok som jeg skriver ned saldoen i, og hva de har foretatt seg på kontoen. De er hyggelige, og slå gjerne av en prat er det ikke for travelt i skranken. Alle burde være som smilende gamle damer. Ta livet med ro, og slappe av.

De søteste er jentene som er ca 10 år gammle og kjøper frimerke til brev-venninnne-brev. De er helt fantastiske når de spør om de har nok til to frimerker for 20 kr. Når jeg sier, ja, du har nok til 3, lyser det opp i annsiktet!

Jeg blir glad av å jobbe i Det Norske Postvesen. Tror jeg har blitt generelt hyggeligere også =)

mandag 17. juli 2006

Ask yourself a question..

..Who will you be in 20 years?
..What would you do if someone said "i love you"?
..Is your life the way you want it to be?
..If you had one day left to live, what would you do?
..Do you live to love?
..How many times a week do you cry because of what someone else said?
..Do you think your life would be easier if you had a lot of money?
..and...
..Are you happy?



lørdag 15. juli 2006

Det var sommer, det var sol..

og det var jobbing!!

Jobbing er det jeg driver med i ferien. Ja, det er litt drit, men ganske kuli også. For jobb gir lønn. Ganske god lønn om jeg må si det selv (men så igjen, hvem andre kan si det?), og timene er ikke så bad heller. Som oftes er det ett til halv seks. Vi stenger fem, men telling av kasse og stenging og sånn tar litt tid. Å ja, jeg jobber på Posten på Klepp!

Damene jeg jobber med er Liv og Grete. Men på mandag skal Grete på ferie, så da kommer Ingebjørg. Hun har hatt sin ferie. De er veldig koselige damer!

Men ja. En jobb er GANSKE greit nå i ferien. Jeg får ikke bli med på familiens bilferie, men sånn er livet..

Har DU jobb i ferien?

lørdag 8. juli 2006

Hester

Howie Day - Collide

Ja, dette innlegget skal handle om hester. Herster er dyr jeg har hatt mitt hjerte nært hele livet. Helt siden gården ved siden av huset mitt hadde hesten Sølvi på beite, som jeg kunne klappe og se på, har jeg elsket hester. Etter Sølvi var alle hester pene og vakre å se på. Disse majestetiske dyrene som finnest i mange forskjellige farger, former og størrelser. Hester er som mennesker; noen er smarte, noen stokk dumme. Når jeg var 7 begynnte jeg å ri på et ridesenter ute på Klepp. Der ridde jeg den peneste ponnien de hadde. Alle ville ri den ponnien. Jeg husker ikke hva den heter. Men den var pen. Jeg husker ikke hvorfor jeg sluttet på dette ridesenteret. tror det ble for langt å reise.

Så begynnte jeg på Laland Ridesenter. Der gikk jeg temmelig lenge. Helt til jeg var en 12-13 år gammel. Der ridde jeg de fleste hestene, men mest en som het Odin. Odin var en Fjordhest. Fjordhesten er en Norsk rasehest som er utrolig sterk og utholden. Den ble brukt til gårdsarbeid i mange hundre år, og noen bruker den fortsatt i bratte bakker og knauser der en traktor ikke kan komme til. Den er lett å kjenne igjen med den sorte "Ålen" som begynner i panneluggen og går helt ned over ryggen til haletippen. Manen (som er håret til hesten) står rett opp i en slags Indianer Mohawk. Slik er det tradisjon å klippe manen til Fjordhesten, og hvis en ikke gjør det blir manen stygg og flokete.

Men etter en stund på Laland fant jeg det best å skifte beite. Jeg begynnte på Sandnes og Jæren Rideklubb, som ligger på Fosseikeland utenfor Ganddal. Der begynnte jeg rett på Hest, og ble litt satt ut over hvor store hestene var. Her var jeg vant til å ri på en Fjording som var 160 cm høy, og så ble jeg satt oppå en på 180. Zimba het hesten. Det var en Dansk kaldblods hest. Han var hvit og veldig rolig. En perfekt "Nybegynner" Hest. Men jeg ble flinkere etter hvert. Så etter et par år fikk jeg ri de hestene som var "vanskeligts". Min favoritt var Marcan. Han var også en Dansk hest, men jeg vet ikke hva slags type. Han var redd for ting, men var veldig flink til å hoppe. Jeg likte å hoppe, men det jeg likte aller best var ridestilen Dressur. Det er en elegant måte å få hesten til å reagere på det minste signal du gir. For eksempel hvis du vil at hesten skal gå sidelengs. Da må du gi sjenkel(som er å bruke hælen inn i siden på hesten med små korte press), og presse tøylene mot den siden du vil at hesten skal gå. Da går hesten sideslengs, mens den har kroppen vendt fremover.

Mange tror at ridning er lett. At det bare er å sette seg oppå, og så vil hesten gjøre som du vil. Men der er en kunst. Hester er store sterke dyr som ofte vet hva de vil, og gjør som de vil. Å få respekt av en hest tar tid og ofte tårer. Men det er verdt det til slutt. Men det nytter ikke å få respekt på feil måte. Alt for mange hester blir misshandlet til å lye. Det er så feil, og så utrolig trist. Mange mennesker er onde, og skulle aldri hatt ansvar for noe som helst, i hvert fall ikke en hest på et halvt tonn.

Jeg savner å ri, og å ha en hest. Det er vitenskapelig bevist at det er godt for unge jenter å ha en hest å drive på med. Det gjør at de blir bevisst på hvordan der er å ta hånd om store dumme dyr til senere i livet :P

Hester er en del av meg, og snart må jeg begynne å ri igjen. Jeg lider av heste-withdraw.

tirsdag 4. juli 2006

Ting jeg ikke forstår

Jeg forstår ikke:

*Hvorfor gutter en dag kan være kjempesnille, men så når kompisene er der, bli omgjort til filtrert ondskap.

*Hvorfor himmelen er blå når atmosfæren er hvit.

*Hvorfor ikke alle biler kan ha automatgir.

*Hvorfor livet må gå i en berg og dalbane, istede for å være stabilt.

*Og hvorfor er jeg så trett når jeg står opp....

Det lurer jeg på.

tirsdag 27. juni 2006

Kjøring og stæsj!

Robert and the Family Band Randolph - Going in the right direction

Jada, det er offisielt! Karin er ute på veiene og hun er farlig flink til å kjøre bil (MED manuel gir!)! Jeg gir megselv en stående applaus og roser ved beina, for jeg er stolt av meg selv! Fra å gå med nesten selvkjørende bil med automatgir til denne kompliserte gir/brems/clutch/gass tingen. Noen av dere har kanskje sett meg kjøre den utrolig elegante Opel Zafiraen ned gata, og sagt at "fytti den jenta KAN kjøre"! Hehe. Noen av dere har til og med opplevd å kjøre med meg. Faktisk helt til Stavanger :)

Men ja, pass opp! For her kommer Karin som et olja lyn! :P

Klem!

lørdag 24. juni 2006

Home Sweet Home!

Hallo alle mine kjære følgesvenner (JAAAAA, æ,ø og å!)!

Nå er jeg ENDELIG hjemme i gode gamle Norge igjen. Som dere sikkert alle vet, hadde jeg noen tekniske problem i Paris som gjorde at jeg ikke kunne nå flyet fra Paris til Oslo.. Ja, it sucks. Men jeg kom meg hjem til slutt, så her er jeg! Nå er det bare å stikke innom, si hei på gata(for det er faktisk meg, ikke bare en som ligner) og på skolen når den tid kommer!

Glad for å være hjemme igjen!

Klem, Karin

fredag 16. juni 2006

Engasjert?

Jeg har mange ganger villet skrive om noe engasjerende, noe provoserende og interessant. Men jeg ender bare opp med aa srkive om tusen andre ting som ikke er noen av delene. Som oftest blir det ekstremt uintressant og tullete. Noe jeg ahr en foelelse av at dette innlegget er paa vei til aa bli. Men jeg vil skrive om folk som lyver. Folk som har vanskelig for aa fortelle den fulle og hele sannheten.

Det finnst forskjellige typer av folk som lyver. Du har det som lyver i retten, de som lyver til barna sine, de som lyver om aa vaere utro, og de som lyver for aa komme ut av en kjempeklemme. Du ahr en hvit loeyn, og en vanlig loeyn. En hvit loeyn forteller du til noen du ikkje vil saare, for aa skjerme foelelsene deres. Den slags loeyn kan jeg ha sympati med, jeg kan forstaa. Det jeg ikke forstaar eg naar folk lyver om ting som kommer til aa komme ut uansett. Hvorfor gaa gjennom alt det troebbelet for saa aa bli busta? En loeyner som er saa god til aa lyve at han tror paa sine egne loeyner har jeg nulltrolleranse for. Men samtidig saa syns jeg synd paa den type person og. Det er ganske stakkarslig at du lyver saa mye at du tror paa det selv.

Folk som lyver for sine egne barn har jeg heller ikke noe til overs for. Naa mener jeg ikke en liten loeyn om at babyer kommer med storken, eller at julenissen er ekte. Men jeg mener slik som at paa 18 aars dagen finner en ut at ham en har kalt pappa hele livet faktisk ikke er ens biologiske far. Det er rett og slett forferdelig. Ok, jeg kan forstaa at noen har en god grunn til aa gjoere slikt, men uansett. Jeg kan bare ikke tenke meg hvordan det er aa hoere noe slikt. Jeg hadde i alle fall ikke taklet det saerlig godt.

Men du har ogsaa de onde loeynerne. De som lyver til andre for aa skape konflikter og drama. Slikt er bare dumt og unoedvendig. At en kan finne glede i aa saare andre er utrolig og ufattelig for meg aa tenke paa. Men jeg kan vaere enig i at slike folk finner man over alt. Jeg kan vedde paa at naa tenker du som leser dette at "en slik person kjenner jeg og". Aller kjenner en drama queen/king.

Jeg kan lett si at jeg har loeyet. Men jeg har aldri saaret noen med loeyn. Og jeg haaper at jeg aldri kommer til aa gjoer det heller!

torsdag 15. juni 2006

En uke!

Naa er det bare en uke til jeg er hjemme i gamlelandet Norge igjen. Jeg gleder meg til aa se familie, venner og huset mitt igjen. Jeg gleder meg til aa spise god norsk mat, og aa puste inn den rene lufta. Et aar i USA har vaert laererikt og veldig annerledes, men jeg gleder meg til aa komme hjem. Hvis dere bare kunne forstaa hvor mye jeg gleder meg!!!

Igjen, gleder meg til aa se alle dere flotte menneskene igjen!

Kos og klem

Karin

lørdag 10. juni 2006

Rated my life

Her er da livet mitt, i soeylestatestikk!

This Is My Life, Rated
Life: 7.6
Mind: 6.9
Body: 7.5
Spirit: 7.9
Friends/Family: 6.7
Love: 2.9
Finance: 5.8
Take the Rate My Life Quiz

fredag 9. juni 2006

Jobb og slikt..

Humoer: Ganske bra
Hoerer paa: Alicia Keys - Unbreakable

Ja, det har seg saann at til og med en utvekslings student maa tenke paa fremtiden og faa seg en jobb. Ja, jeg har soekt. For akkuratt 5 minutt siden la jeg inn en CV paa manpower.no og haaper det gaar bra. Jeg har ogsaa soekt paa noen andre jobber. Men de sier jeg ikke her i redsel for at andre skal legge inn en soeknad der og, for jeg liker aa ha minst mulig konkurranse.

Ja, jeg kunne jobbet i Kongeparken i aar og, men jeg lot det gaa. Jeg vil gjoer noe nytt, noe fresh og spennende (Dette er ikke en jobbsoeknad, bare litt reklame). For alle har jo en jobb naa for tiden, eller i alle fall de fleste jeg kjenner. Og jeg liker aa jobbe. Jeg foeler meg voksen og ansvarlig naar jeg jobber, og det er en bra ting, sant?

Uansett saa krysser jeg fingre, taer, armer og bein i at jeg faar napp i en eller annen jobb!

12 dager til jeg er hjemme i Norge-landet, og 12 dager til jeg er 18 aar! KOOOSI!

onsdag 7. juni 2006

Macintosh

(Siden jeg ALLTID skriver om USA skal jeg dedikere dette innlegget til noe som angaar/irriterer meg. Sorry til alle som liker aa lese om hvor mye jeg gleder meg til aa se de igjen. Next time.)

Ja, Macintosh. Letter sagt og skrevet Mac. Du har kanskje sett logoen deres som er et epple som noen har tatt en bit av. Foer var dette epplet i alle regnbuens farger, men ettersom regnbuens farger er logoen til en annen veldig kjent bevegelse, saa droppet de det. Saa naa er epplet hvitt.

Som mange andre paa denne globen la jeg meg flat for Epplet og kjoepte en iPod. En av disse hvite firkantede dingsebomsene som spiller musikk, TV-program og som du kan sette bilder inn paa. En veldig handy ting. Hvis den hadde virket noeyaktig som jeg vil at den skal virke. Men iPod'en min har en ganske saa viljesterk personlighet som gjoer hva den vil. Saa klart vil Mac'erne tjene mest mulig penger, saa du maa ha et eget program paa Pc-en din for at iPod'en skal faa musikk paa seg. Dette programmet har de saa fantasifult kalt iTunes. Ja, iTunes skal gjoere det lettere for iPod'en din aa virke og ha best mulig kapasitet.

Saa naa lurer du, min kjaere leser, "dette hoeres jo super supert ut, hva er problemet?". Jo, problemet mitt er at iTunes og iPod ikke er helt sammarbeidsvillige paa daglig nivaa. Min ipod vil ikke koble seg til iTunes. Og naa skal du hoere noe; siden jeg naa er i USA, og jeg vil gjerne ha med meg iPod'en min tilbake til Norge, saa maa jeg innstalere iTunes paa PC-en min hjemme, legge inn alle sangene paa ny, for du kan ikke bare fortsette aa ha de sangen du har paa iPod'en naar du flytter. Neida, sleng deg ned og putt sangene inn paa iTunes PAA NY!

Mitt poeng er, siden Mac'erne eg saa villige til aa selge ting, selg en ting som ikke trenger saa mye tenking. For naar det kommer til musikk, er det aa tenke paa usammarbeidsvillige tekniske bomsedingser det siste jeg vil.

Ta en bit av det, Mister Macintosh!

onsdag 31. mai 2006

Verdens Vide Nett (World Wide Web)

Jada, du leste rett. Internett. En oppfinnelse ingen helt vet hvem har patent paa, men som alle setter pris paa. Vi har naa faatt Internett i Williams hus-standen. Naa er jeg ikke lenger saa langt borte som dere tror, jeg er rett her paa WWW'en! Livets landevei ble med ett lettere naa som jeg kan logge meg inn paa MSN i stede for aa sende et brev eller bruke 5 kr minuttet for aa ringe.

Mine kjaere venner og landsmenn, jeg er med dere! Og om mindre enn en maaned vil jeg faktisk vaere med dere i levende live! Kos dere mens dere er Karin fri, for det vil ikke vare lenge!

Ha det bra!

mandag 22. mai 2006

Hej Hej

Ja, jeg vet at jeg ikke skriver saa ofte sok jeg gjorde, men jeg har ingen PC aa skrive paa. Usanett saa er det fint vaer her, det sluttet endelig aa regne. Solen er oppe paa en klar blaa himmel og alt er bra. Vi har faktisk sommerferie naa, og graduation er paa fredag. Jeg gleder meg veldig!

Hvordan er livet hjemme i Norge? Jeg vet dere savner meg, men det er bare en maaned til naa! Hold ut!

Jeg er glad i dere alle, til og med de som legger igjen rare meldinger i gjesteboken om penger jeg kan faa for forskjellige ting!
Ha det kos alle sammen!

~Karin~

onsdag 10. mai 2006

Okei... I SAID OK!!

Ja, etter 14 meldinger her paa bloggen har jeg bestemt meg for aa oppdatere litt. Ja, det er et mirakel, men jeg kan ikke ignorere saann stort gruppe-press.

Litt har skjedd.
*Min nye familie er fam. Williams. Den bestaar av Far Mike, Mor Anette, 14 aaring Justine og 13 aaring Rebecca. Saa naa har jeg to soestre igjen.
*Skolen min hete Ridgemont og har 50 elever i Senior Class.. DVS LITEN SKOLE! Men alle eg kjempekoselige.
*De naermeste nye vennene mine er: Jessica(som faktisk er fra Iowa, saa jeg er ikke alene i aar vaere "non-ohioan"), Heather, Tyler, Derrick med flere!! Men det er de jeg henger mest med da.
*Jeg har det BRA!!! Jeg maa utesette hjemturen littegranne for aa faa ja, ja ; LAPPEN! Hvis jeg faar lappen her etter jeg er 18 kan jeg kjoere med den et aar i Norge! Saa ta en liten test og viola, jeg har Norsk Lapp!!! For en broekdel av det dere betaler! HAHA!

Men ja, jeg har det super dupert og kan ikke si at jeg har det spesielt vondt!
Graduation er 26 Mai, og siste skoledag er 19 mai!

Proev aa overlev til jeg kommer hjem!

Kos Karin!

torsdag 6. april 2006

Hjemreise!

Jeg vet at mine kjaere foreldre kommer til aa vaere litt irriterte over at jeg skriver naar jeg kommer hjem her paa bloggen foer jeg sier det til dem. Men jeg gjoer det likevel, for det er saa kjekt!

Saann gaar det:
Dep. date 21 jun. 2006 Toledo, OH Dep. time 4:10 PM to Cincinnati, Oh Arr. time 5:11 PM
Dep. date 21 jun. 2006 Cincinnati, OH Dep. time 7:15 Pm to Paris, France Arr. time 9:20 AM JUNE 22 2006!!!!!
Dep. date 22 jun. 2006 Paris, France Dep. time 12:35 PM to Oslo, Norway Arr. time 2:55 PM JUNE 22 2006!!!!!

Naa til en liten gjettekonkuranse: Hva er spesielt med dagen jeg kommer hjem paa??

Stor klem, Karin!

søndag 2. april 2006

Solstikk, Mikke og lang busstur!

What's up, folks?

Neida, der er ikke Langbein som er in da house, det er bare Karin som her hjemme i Ohio fra sunny Florida. Jeg hadde det utrolig bra og veldig goey i de forskjellige Disney Parkene. Foerst var det Animal Kingdom som er en slags dyrepark. Men den har mange kjekke attraksjoner, og var kanskje min favoritt park. Vi gikk der paa Soendagen.
Mandag was Typhoon Lagoon Waterpark. Der hadde vi det kjempekjekt! Har ingen bilder derfra akkuratt naa, men skal faa fra andre deltakere som tok bilder den dagen. Jeg hadde ikke mer batteri. Etter Waterpark den kvelden reiste vi til DownTown Disney! Der hadde vi fri til aa gaa hvor vi ville, men maatte vaere tilbake til halv 12 for da stengte butikkene uansett. Vi spiste paa Planet Hollywood, en kjempestor resurant som var full av kostymer fra diverse Hollywood filmer.
Tirsdag var MGM Studios, filmparken til Disney. Den parken har flest store og raske attraksjoner. For eksempel Rock'n'Roll Rollercoaster og Tower of Terror. De var veldig goey begge to.
Onsdag var beach dag, og bare masse sol og bading. Ble litt (les:ganske) solbrent, men roedt blir brunt! Paa vei hjem fra stranden reiste vi paa litt shopping. Jeg tror det var set stoerste kjoepesenteret jeg har sett til naa i USA. Det var DIGERT!
Torsdag var Epcot dag! Jeg elsker Epcot. Det er en park hvor mange land er representert i egne byggninger og folk. Alle som jobbet i de forskjellige landene kom derfra. De har blandt annet Norge, som er et av 4 europeiske land i parken! Er ikke det kult? Lille Norge! Pratet med folka som jobbet der (de fleste fra oestlandet), og kjoepte lefse av en hyggelig jente fra Drammen. Paa slutten av dagen har de et stort laser og fyrverkeri show rundt der som landene ligger. Det var kjempe fint!Epcot er nok min favoritt park!
Fredag var siste dag, og avreise dag. Det passet fint aa avslutte med Magic Kingdom. Den originale Walt Disney World Parken. Den er nok for de litt yngre, naar det kommer til attraksjoner, men det er en vakke park. Midt i har du det flotte Askepott Slottet, som skifter farge ut over kvelden. Klokken 8 var det lys parade, som var kjempe fint. Og saa for aa "toppa heile driden", hadde de nok et fyrverkeri show.
Alt i alt saa var det en kjempe tur!

Magic Kingdom!
Askepott slottet i Magic Kingdom!

Trykk paa bildet for aa se flere bilder fra turen, jeg kommer ogsaa til aa legge opp flere bilder senere!

Ha det bra alle sammen! Snakkes!

fredag 24. mars 2006

Florida, Here I Come!

Halloys

Ja, naa er det ikke lenge til jeg reiser til florida. 7 timer for aa vaere helt noeyaktig. Om jeg gleder meg? Ja, litt kanskje? Hehe. Joda, dette gleder jeg meg til. 10 dager med sol, Disney World og bading. Og ta det med ro, det er ikke hai-sesong naa for tiden, saa sjangsen for at jeg blir spist av en hai er heller liten.

Vi reiser ned med buss i kveld, og ankommer Florida loerdags ettermiddag. Da skal vi rett i hotellets svoemmebasseng, til vi faar skjekke inn paa hotellrommene. Ooh, shallala om det blir deeeilig!

Saa dere lille snoemenn hjemme i KALDE Norden, In yaw fhace!

Jeg skal til Floridaaaa!

Solklem, Karin!

lørdag 18. mars 2006

Smile

She smiled at a sorrowful stranger.
The smile seemed to make him feel better.
He remembered past kindness of a friend
and wrote him a thank-you letter.
The friend was so pleased with the thank-you
that he left a large tip after lunch.
The waitress, suprised by the size of the tip,
bet the whole thing on a hunch.
The next day she picked up her winnings,
and gave part to a man on the street.
The man on the street was so grateful;
for two days he'd had nothing to eat.
After he finished his dinner,
he left for his small dingy room.
(He didn't know at that moment
that he might be facing his doom.)
On the way he picked up a shivering puppy
and took him home to get warm.
The puppy was very grateful
to be in out of the storm.
That night the house caught on fire.
The puppy barked the alarm.
He barked 'til he woke the whole household
and saved everybody from harm.
One of the boys that he rescued
grew up to be President.
All this because of a simple smile
that hadn't cost a cent.
Barbara Hauck, 13 aar.
Dette diktet fant jeg i boka "Chicken soup for the Teenage Soul", i avsnittet "On love and kindness".
Tenk over dette diktet!

torsdag 16. mars 2006

Nye tider

Heihei mine kjaere trofaste lesere!

Du har sikkert ikke hoert det (utenom dere jeg vet har hoert det, fordi jeg sa det til dere), men jeg har skiftet familie. Det var mange faktorer til dette byttet, noe jeg aller noedikst vil gaa inn paa. Jeg bor naa hos min midlertidige verts familie Bruynis, som har 3 doetre, men den eldste gaar paa college. Det er Heather. Danielle er senior, og jeg kjente henne fra foer. Den yngste er Lauren som er 16. Mor Kathy og far Chris.

Muskialen gaar bra, premiere i morgen, fredag. Jeg gleder meg til aa se hvordan det gaar. Jeg har ikke saerlig stor rolle; danser og saa har jeg et par linjer. Men det er goey likevel. Kathy skal ta bilder i kveld, for vi har full gjennomkjoering, og i dag er den eneste dagen folk kan ta bilder og film.

Haaper alle dere der hjemme har det bra!
Klem Karin

onsdag 8. mars 2006

Heihei

Ja, saa reiste familien hjem til gamle landet paa soendag, og naa er jeg her alene igjen. Mye har skjedd, noe jeg komme tilbake til i en annen post, SENERE.

Reverse er paa fredag, husker ikke om jeg har sagt det foer, men ja. Jeg gleder meg og haaper at de ikke avlyser det denne gangen.

Dette blir en kort post, men jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive.

Klem, Karin

fredag 24. februar 2006

Upper Sandusky!

Ovrskriften har ingen egentlig grunn til at det er overskriften. Men jeg begynner aa renne ut av ideer til overskrifter.

Min utrolige familie er her i USA, Ohio, Upper Sandusky! De kom og hentet meg etter skolen paa onsdag. Det var rart, men veldig kjekt aa se de igjen. Saa kom Tracy og hentet Tiffany paa skolen. De fikk en tour av rektoren min, Mr. Clifford, og sa at de likte skolen min. Jeg liker den og. Etter dette reiste vi alle til Taco Bell og spiste middag. Tricia maatte gaa klokken 5 for aa gaa paa jobb, men vi andre ble der til 7! Tror aldri jeg har vaert saa lenge paa Taco Bell foer.

I morgen, loerdag, reiser begge familier til Columbus for en liten mini weekend. Vi skal i dyrepark, museum og huler under jorden! Alle gleder seg!

Ha en straalende dag!

~Karin~

lørdag 18. februar 2006

Hei og hopp

Gjett hva som skjedde i gaar? Joda, vi var alle dresset opp paa baskeball kampen, for vi skulle jo paa Reverse Homecoming. I siste del av kampen kommer assistent rektoren og sier at Homecoming er avlyst. Hvorfor? Jo, fordi de som bestilte DJ'en sa at det var i dag, den 18! For noe tull. Saa naa maa de finne en ny dato. IGJEN.

Utenom det er det ikke mye som skjer. Min kjaere familie reister til Uniten i morgen, soendag. Jeg gleder meg masse til aa se de igjen!

Ha en straalende dag!

Karin

tirsdag 14. februar 2006

*V*A*L*E*N*T*I*N*E*

Hoho, i dag er det den offisielle dagen for aa bruke masse penger paa ting som folk enten spiser opp eller kaster i soeppelet. Ja, det er den 14 Februar, rettere sagt Valentines dag. Det er jo en soet liten tradisjon, men opp igjennom aarene har det blitt litt for kommersielt. Det er veldig koselig aa faa et lite kort eller sjokolade, men plis, ingen kosedyr. Jeg forstaar litt av denne komplekse feiringen, og jeg vet at det hele startet med en italiensk prest som forelsket seg i en prinssesse og ble til slutt henrettet. Og jeg gaar ut i fra at Valentine var navnet hans. Men okei, hvis du liker aa bruke masse penger, saa ver saa god, (Jeg ville heller laget noe, noe koselig som et personlig kort eller noe, bare et forslag).

Ellers saa skjer det lite her. Musikal oeving gaar det mye i. Har laert noen danser, og det er ganske goey. Noen med-dansere er litt ekstreme i aa bosse folk rundt, og sier hva vi skal gjoere, selv om det ikke er de som er koordinatoren. Men jeg velger aa overse de.

Jeg foelger faktisk med paa OL! Naa heier host-familien min paa Norge i stede for USA, og host-far Matt foelger med og sier i fra naa noen vinner noe. Han er veldig imponert, det var bare meg og han som saa hele aapnings sermonien. Naa forteller han alle at Norge er den nasjonen som har vunnet mest Vinter OL medaljer. Ja, jeg er litt (les:veldig) stolt av aa vaere Norsk!

Haaper alle er friske og raske, og at dere holder dere unna den fryktede influensaen.

Klem Karin

fredag 10. februar 2006

Littuteavideertiloverskrift

Hei, igjen.

Ja, jeg er i sving med en ny post, igjen. Snart ber dere meg vel om aa slutte aa skrive saa mye. Men i dag har jeg ikke saa mye aa gjoere. Leksene er unnagjort og livet er relativt fint. Reverse Homecoming er naa paa Fredag den 17 Februar. Helt greit det. Det blir etter basketball kampen den kvelden. Da kan jeg endelig bruke de fine klaerne jeg kjoepte!

Jeg liker aa hoere hva som skjer der hjemme i nabolaget. Litt sladder har aldri skadet noe. Okei, kanskje noen, men ikke meg! Send e-mail, please! Hehe, litt desperat kringkastning om at jeg trenger informasjon har i alle fall aldri skadet noen.

Jeg har en gladnyhet til! Jeg er naa paa det som kalles Honor Roll for karakterene mine. Jeg vil ikke skryte (haha, jo det vil jeg), men jeg er veldig stolt av meg selv for det!

Uansett, det har blitt kaldt her i Ohio naa, men grader under minus. Det foeles mye mer som hjemme naa! Hehe.

Ha det kos, mine kjaere finfolk!

Klem Karin <3

tirsdag 7. februar 2006

Siste nytt , av Karin

Heisann sveisann

Okei, saa Reverse Homecoming ble avlyst PGA Snoe! Ja. Her gaard et ikke ann at et eneste snoeflak faller ned uten at noe blir avlyst. Det er veldig taapelig, og jeg er veldig sint fordi jeg hadde kjoept noe veldig fint til aa ha paa meg. Og naa kan det vaer at de ikke har det i det hele tatt! Det er jo ekstremt urettferdig, for det ser jeg paa som diskriminering. MEN. Den gangen de KANSKJE kommer til aa ha det igjen er den 25, og da er Mamma og Pappa her, saa da kan de vaere med paa middagen foer dansen.

Men utenom det er det lite som skjer. Jeg har en Anatomi Quiz i dag, noe som ikke er saa veldig lett, men ikke saa vanskelig heller. Har ingen planer for helgen, men noe kommer sikkert opp!

Ha en super uke, og saa snakkes vi senere!
Over og ut!

fredag 3. februar 2006

En liten oppdatering

Halloy!

Naa er det en stund siden sist, jeg har ikke vokts noe saerlig, og livet gaar sin gang. Det store som skjer i naermere tid (les: i morgen) er Reverse Homecoming. Det er naar gutta boys kan bli stemte til aa vaere Homecoming King! Detter er for baskeball, Homecoming Queen var for Football. Ja, jeg har en date til denne homecomingen og. Denne lykkelige og saers heldige karen heter Lukas.


Josh og Lukas

Josh og Lukas :D

Uansett. Lukas er paa Homecoming Cour, sammen med 3 andre gutter. Resten av skolen stemmer paa den som de vil skal vaere Homecoming King. Tricia og Scott er ikke samen lenger, saa Tricia skal gaa med Todd, som ogsaa er paa Homecoming Court.

Det var sladderet for i dag! Og jeg har lagt inn noen nye bilder, for eksempel bilder av meg! Yay!

Ha det kos, glad i dere alle!

onsdag 25. januar 2006

Sigrund, Cecilie, Helena og Solvor

Ja, overskriften sier vel ganske mye om det jeg skal skrive om. MIne 4 beste venninner (jeg liker ikke det aa kalle folk for beste venner, men i dette tilfellet faller det helt paa plass). Jeg savner dem alle 4 saa mye at det gjoer vondt noen ganger, men jeg er saa tapper og biter det i meg. Det er bare 6 mer maaneder igjen!
Men det som var meningen med denne posten var aa skrive litt om disse 4 fantastiske menneskene. De er alle forskjellige, selv om Solvor og Sigrund ligner litt paa hverandre, og deler DNA.

Sigrund: En jente jeg har kjent siden foerste klasse. Hun var alltid liten, blond og sjenert. Men ettersom aarene gikk, laerte jeg meg til aa kjenne denne jenta bedre. Hun har en fantastisk humor som lyser opp paa regnvaersdager. Smilet sitter loest og hun har vanskelig for aa virkelig vaere sint paa noen. Jeg savner Sigrund, og alt som er med Sigrund.

Cecilie: Jeg har ikke kjent Cecilie like lenge som Sigrund, men livet naa ville absolutt ikke vaert det samme uten Cecilie. Cecilie er en lytter, som kan sitte lenge, og bare lytte til meg. Om jeg har et problem, kan jeg loepe til Cecilie og hun vil hoere paa hva jeg sier. Saa klart er det andre som hoerer paa hva jeg sier og, men det er noe med Cecilie. Ikke bare er hun en lytter, hun har et fantastisk smil og en utrolig latter. Naar Cecilie lar sin ekte latter komme frem, ja da ler hun. Aa ikke vaere i naerheten til Cecilie de siste 6 maanedene, har vaert vanskelig.

Helena: Helena, ja Helena. Vi moettes i foerste klasse, men ble naere venner i 6 (eller 7) klasse. En kan vel si at jeg og Helena har en noe intern humor, mellom bare oss to. Andre (les: Sigrund, Cecilie og Solvor) har litt vanskelig av aa forstaa hva vi syns er saa morsomt hele tiden, men de er saapass glad i oss at de overser det. Helena er en liten energibunt av en jente. Den dagen Helena ikke har hatt et eneste smil over munnen, ja da er det sikkert at vi alle er triste.

Sist men ikke minst Solvor: Jeg har kjent Solvor like lenge som Sigrund, men var ikke fullt saa naer henne i begynnelsen. En grunn til dette var saa klart at vi gikk i forskjellige klasser. Men ungdomsskolen kom, og jeg ble bedre kjent med Solvor. Solvor er ekstemt begavet i det aa fiske frem de rareste vitser, men siden de er saa rare ler jeg av dem. Mange ganger er de veldig morsomme, noen ganger bare ..rare. Men Solvor er en god venn. Hun er forstaaelsefull, og jeg er sikker paa at Solvor ikke tenker et negativt ord om noen foer hun er bevist det motsatte.

Jenter, jeg haaper dere ikke ble stoetet paa noen maate av dette. Alt kommer fra hjertet!!

GLAD I DERE!

fredag 20. januar 2006

Livet og alt som er

Livet mitt her i USA er en smule forskjellig fra det jeg har i Norge. Alle kjoerer over alt, for offentlig transport er et fremmedord her borte. Take out er mer vanlig enn middag med hele familie, og skolen er som sagt strengere naar det gjelder disiplin. Alt er forskjellig, men jeg har det bra for det. Jeg har hatt mange hjemmefra som har spurt meg om jeg har det bra. JA, jeg har det bra. Jeg har det veldig bra, og de som bekymrer seg. Slapp av.. okei? Uansett er det bare 6 mnd til jeg kommer hjem! Wohoo! 18 og klar som en fisk for alt som er!

Jeg savner mye hjemmefra likevel. Her er en liste :
1.Venner og familie (haha, trodde dere kunne komme unna denne, neida!)
2.Norsk Melkesjokolade! Og all annen norsk sjokolade for den saks skyld!
3.Offentlig transport!Ja, gi meg!
4.Lange friminutt (lengste jeg har naa er 20 min og det er lunsj. Vi har 3 min aa bevege oss fra klasserom til klasserom.
5.Ingen kleskoder!
6.Aa ikke ha reklamepause hvert 10 minutt midt i programmet paa TV
7.Norske kjoepesentere!
8.Smaagodt!! Jeg har ikke sett godt gammelt smaagodt her borte! Det er en skam!

Det er mye mer, men kommer ikke paa det naa. Sann midt paa tampen liksom :D. Saa, jeg leser bloggene til dere der hjemme. Jeg har ikke glemt dere! Ja, jeg har nye venner, men de er ikke dere! Dere betyr alle saa utrolig mye for meg! Uendelig mye. Saa det foerste jeg skal gjoere naar jeg kommer hjem er aa klemme alle jeg ser! I hvert fall alle jeg ser som jeg kjenner!

Saa, gled dere, for klemmene kommer til aa komme!

onsdag 11. januar 2006

Saann kan det gaa

Jeg maatte bare finne paa en overskrift, er saa daarlig med det. Finne en catchy og fengende overskrift som faar leseren til aa si "WOOOW, dette maa jeg lese. Fytti". Nei du, det er en krevende verden vi lever i. Her i den Amerikanske skolen er livet litt annerledes. Jeg kan for eksempel ikke bare si "Mr.Whatshisname, jeg maa paa do. Takk". Nei, har maa du ha "Hall Pass". Det er en side i Studentguiden du faar i begynnelsen av aaret, en slags filofax men uten fancy utside og lommebok og saannt. Saa maa laereren signere hall passen og du maa skrive naar du forlot klasserommet, og naar du kommer tilbake maa du skrive det ned. Det er helt, helt ekstremt crazy. Ikke faar vi forlate skolen. Kan liksom ikke bare ta en tur til sentrum saann som hjemme. Tull aa toeys.

Vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive om her paa denne posten. Gjorde ikke noe spes i helgen, og slappet for det meste av. er litt vanskeligere aa gjoere ting her. Maa reise saa langt til alt. Alt er saa langt borte. Spesielt naar du bor i Forest, Ohio "Smalles big town in America". Slaa den tittelen. Vet ikke helt hva det er med Amerikanere, de maa alltid ha noe spesielt med der de bor. Hver stat har sin ting. Ohio er Buckeye state. Vet og at Wisconsin er Cheese state, og New Jersey er Garden state. Alle "er" liksom noe.

Denne posten var jo nesten bare tull og toeys, men saann kan det gaa (wow, overskriften loennet seg jammen) naar du ikke har saa mye aa gjoere paa i Study Hall.

Ha en fantastisk fin dag, alle mine kjaere blomster som leser denne bloggen!

Kyss og klem fra Karin

lørdag 7. januar 2006

Nytt aar!

Hei hei godtfolket!
Naa er det jammen et nytt aar, tiden flyr som bare det. Foeles som to sekund siden jeg satt meg paa flyet til Oslo med nesen mot USA. Husker alt som skjedde den dagen... Men uansett! Naa er det ca 6 mnd til jeg kommer hjem, og jeg gru gleder meg. Gleder meg til aa se alle igjen, gruer meg til aa forlate alle her. Men jeg tror dete blir good times.

Nyttaar for meg var annerledes. Jeg er vant med masse venner i fine klaer og godt middag. Fyrverkeri og alt som er. Her saa jeg ikke et eneste fyrverkeri, og vi saa paa TV inne i stede for aa vaere ute og ringe det nye aaret inn. Men likevel saa feiret jeg med venner, saa det var ikke saa nedtur.

Jeg har mye aa se frem til de neste 6 mnd. I mars skal jeg til Florida med EF. Jeg gleder meg kjempemasse! Saa er det Prom i mai, sammen med graduation. Saa skal jeg, Tricia og kjaeresten hennes Scott til Hawaii! Vi skal bo hos Tricia's soester Janet som bor paa oeya Maui. GLEDE SEG!

Saa jeg har masse aa glede meg til! Haaper dere har det og!

Kos Karin!

søndag 1. januar 2006

Litt bilder!

Naa her jeg fatt litt bilder inn paa det store intergalaktiske nettet!

Jeg har brukt opp plassen min for denne mnd men i februar blir det mer!



trykk paa bildet og siden der resten er kommer opp