-Trett Karin? -Neida, bare litt trett!

Impuls i helga var sjef! Det var så bra at jeg tror jeg aldri kommer til å glemme det! Nå kommer en oppsumering av min vinkling på helga!



Fredag reiste jeg inn til Stavanger etter skolen. Jeg sprang litt frem og tilbake, men til slutt fant jeg Kystbussen og inni der satt min kjære, kjære Malene. Det var så gøy å se henne igjen, og vi vekslet god-ord og klemmer. Vi måtte vente litt før toget hjem begynnte å bevege seg, men vi var så opptatt med å skravle at det ble oversett. Pappa kom og hentet oss på stasjonen, vi spise "Far's (gode) hjemmelagde kjøttkaker" (Pappa har navngitt dem), skiftet klær og gikk bort til Saron. Og for en gjeng som ble med oss i bussen! Litt klaging og syting over spylukt og diverse var det jo, men vi kom i fra det med alle armer og bein.

Folkemengden som slo imot oss når vi gikk inn på IMI var fantastisk! Alle mulige folk med alle mulige dialekter!

Lovsangen kom igang etter en storslagen åpning av Impuls 2005! Og lovsangsteamet ledet av Christian He(a)sselberg stod ikke oppå scenen, men midt i salen! Fokus var på Jesus, og det var flott! Helt fantastisk! Alt i alt var Fredag en god dag!



Lørdag var litt tidlig i gang. Kvart på åtte folkens! KVART PÅ ÅTTE! Har ikke stått opp så tidlig på en lørdag siden jeg var 7 og så på Kykkelikokos! Men vi kom igang og på bussen var det stadig like godt humør! Celebration i dag var så absolutt like bra, men Rudi Myntevik var nok hovedatraksjonen etter min mening! Alle tok helt av, og det var ikke feil å stå helt fremme heller! Meg, Malene, Helena, Cecilie og Lisbeth hold sammen hele helga, og jentene er helt fantastiske! JEG ER SÅÅÅÅÅÅÅÅ GLAD I DERE!! Litt shopping ble det nok denne dagen, men det hører til! Og jeg kan ikke fatte at de som kom langveis fra, heller ville bruke dagen på Kvadrat. STRESS! Men kvelden ble rolig avsluttet på Cafè'en og bussturen hjem var rolig og avslappet!



Søndag var siste dagen. Trist men sant. Cecilie klarte å forsove seg, så det ble til at hun satt på med Catti inn. Men hun fikk med seg seminaret, og den avsluttende Celebration. Alle talerne, de som kom med vitnesbyrd, Lovsangerne, medarbeiderne og så klart Bibel Quiz har gjort en FANTASTISK jobb! Hele helga har vært en utrolig opplevelse og jeg griner nesten over at jeg ikke kan være med neste år!



Håper alle har hatt en like bra helg som meg!



~Klem fra Karin~

Kar-akt-er

Jeg kjenner at jeg får vondt i magen når jeg tenker på det. Jeg vet at de har sunket. At de har blitt mye dårligere. Jeg vet at mine foreldre kommer til å bli skuffet, hvis ikke verre,at de kommer til å gjøre det de har truet med. Jeg får vondt i magen når jeg hører og leser om de som får gode karakterer. Jeg er glad på deres vegne, men likevel er det så bittert. Så utrolig bittert.



Men jeg MÅ skjerpe meg. Det er så viktig. Alt er så viktig. Men jeg er bare 16 år. Alle kravene, håpefulle foreldre. Og jeg vet at det er like viktig for dem, om ikke viktigere, at jeg får et godt resultat. Jobbing. JOBBING! Det er det som skal til. Men så er det alt rundt. Alle vennene, treningen og alt det som er gøy som frister. Det er kjekkere å gå på kino med gode venner en søndagskveld, enn å sette seg ned foran PC-en og skrive Naturfags-innlevering. Jeg må sette krav til meg selv. Jeg kan ikke lenger gli glatt forbi alt det som gir meg en utfordring. Og jeg vet at det som foreldre truer med, ikke er en tom trussel. Men de vet også at deres handlig vil få konsekvenser . De vet at det vil bli vanskelig for begge parter. De vet at det vil slå tilbake på ikke bare meg, men dem selv også.



Dette ble et utrolig trist og deprimerende innlegg. Men det er så aktuelt. Det river og sliter i oss alle, uansett hvor flink man er.



Men en ting skal de ha, forelderene, de er noen stabeist!



~Klem Karin~

Mas og fjas

Likin Park and Jay-Z (Nawras, pliiiiiz!!)



Etter mye mas fra diverse kanter i klasseromet, har jeg bestemt meg for å ENDELIG skrive om 3 tre som faktisk vil at jeg skal skrive om dem; Ine, Mari og Sirèn.



Ine har jeg kjent temmelig store deler av livet. Faktisk hele livet. Men vi ble ikke venner før i 5-6 klasse kanskje. Jeg og Ine har vært med på mye rart. Alt i fra korpstur til Skottland til familietur til Danmark. Ine er en temmelig .. hm.. tror ikke jeg kan finne et ord engang, jeg må kanskje lage et selv. Men hun er en kjempejente som har stor interesse av musikk, data og alt annet mellom himmel og jord!



Mari er god-jenta fra Varhaug (eller midten av Varhaug og Vigrestad). Har bare kjent henne i et halvt år, men på det halve året har jeg lært å kjenne en spesiell og kul jente. Hun har en humor som ingen andre kan slå. Livet i klasse 1AAD hadde vært et helt annet hadde ikke Mari vært der. Hun er den eneste i klassen som kommer fra en plass lengre sør enn Nærbø. Og ikkje nok me d! Hu kan få hvem som helst til å le!



Sirèn er nok en klassekamerat. Hun kommer fra Lye, og har det fint der. Sirèn er flink til mye, men snakking er nok spesialiteten. Ikke at det er en dårlig ting. Neida, kan fort bli kjedelig uten Sirèn og pratinga hennes. Hun har alltid noe å si, og når det kommer til kvinnesaker er hun raskt med i diskusjonen. Sirèn er rett og slett en super jente som kan det å snakke!



Hely til slutt må jeg bare si at disse 3 personene må respektere min mening om dem (thihihih.. dette var på egen betingelse jenter!). Ikke det at jeg tror de vil bli sure :)



~Klem fra Karin :)~

Ohio here I come!

Den fine duren av PC-en til pappa.



Fikk just vite at jeg skal til Ohio! Jeg vet ikke så mye om Ohio, men søstera mi kunne en del. Jeg gleder meg! Har ikke fått familie ennda, men har fått en slags rådgiver som jeg skal ha. Det er hun som fikser familie og skoleplass. Fytti som jeg gleder meg, men jeg har hørt at Ohio er kaldt. Men det går nok bra, bare det ikke blir FOR kaldt.



Folkens; jeg skal til Ohio, USA!



~Kjempeklem fra Karin~

På tide med ny post?

Fant ut at det var "litt" lenge siden jeg har skrevet noe her. Og først av alt vil jeg bare si : GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!! Håper alle har hatt en like fin jul som det jeg har hatt. God mat, goe folk og god stemning! Og her kommer en kort oppsummering av min julaften og nyttårs aften.



Julaften startet klokken 10 den 24 desember 2004. Det nytter ikke å sove videre når den deilige lukten av nystekte rundstykker OG hattinger sniker seg under dørlisten. Må heller ikke glemme det faktum at barne-TV stod på temmelig høyt volum, og at jeg aldri i verden vil gå glipp av "Askepott og de 3 nøttene". Når jeg var mett, hadde vært i dusjen og fått på meg klær, var det plutselig tid for mat igjen. Grøt denne gangen, og hvem fikk vel mandelen? Jo, meg! Etter denne gledens happening, fikk jeg på meg den utrolig vakre og ikke ubehagelige korps-uniformen. Til kirka vi gikk og 1 og en halv time senere hadde jeg sagt god jul til halve kirkelyden og var på vei hjem. De eneste som skulle holde meg og min familie med selskap denne kvelden var mormor og morfar. Mat og slikt gikk sin gang og ut over kvelden kom altså selveste storkaren selv. Nissen! Jeg ble litt skeptisk når han kom ned trappen. Men fikk den forklaring (med norlandsdialekt) at han hadde "fortøyd" reinsdyra til pipa. Javel. Den forklaringen ble akseptert.

Alt i alt var julaften en kjekk opplevelse, og jeg følte julestemningen snike seg inn i meg.



Nyttårsaften var minst like gøy. Jeg gikk ned til mølla kl 1 for å være med på forberedelser til kvelden. Vi dekket bord, lagde bordkort og tøyset. Det hjalp også på at det var gode venner jeg var med. Men vi gikk hjem hver til oss, og kvelden kom. Familien min skulle være hos noen andre, så de kjørte meg ned til Helena først. Vi tok følge bort til mølla, og allerede halv 7 var det god gang. Bordkort-leken kom igang, og vi satt oss til bords. Maten var god, stemningen var høy og alt var utrolig kjekt! Raketter ble fyrt opp, men jeg så ikke så mye til det 1 minutters stillheten. Men denne kvelden var en opplevelse med spill, musikk og folk som er helt sjefs! All hail til alle som valgte å være med oss denne nyttårs-aften!



Stor back-to-school klem fra Karin!